| dc.description.abstract | Matverdikjeder stiller helt spesielle krav til prosessene som inngår i verdikjeden for at matvarene skal kunne føres trygt og effektivt til sluttkundene. Matverdikjeder skiller seg fra andre verdikjeder ved at kvaliteten på varene reduseres etter hvert som tiden i verdikjeden øker, og det er viktig at matvarene har korrekte forhold rundt seg for å opprettholde kvaliteten lengst mulig. Store mengder frukt og grønt må kastes hvert år på grunn av dårlig kvalitet som følge av uhensiktsmessige forhold under transport og lagring. Matverdikjeder er gjerne preget av høy kompleksitet, som følge av flere mindre primærprodusenter lokalisert i utkantstrøk, i tillegg til at deler av matvarene kommer fra import. Miljøforurensende utslipp kan være en konsekvens av mye logistikk og transport i forbindelse med dette. På grunn av den korte holdbarhetstiden til matvarer er gjennomstrømningen av varer høy, slik at matverdikjeden er preget av korte tidsfrister og stor vareflyt. En faktor som karakteriserer primærprodusenter kan være lav IT-støtte. Dette kan føre til visse utfordringer for resten av verdikjeden ved at merking og registrering av varer er utfordrende på grunn av manglende tilgang til teknologien eller kompetanse. Det kan videre være begrenset med ressurser og midler for å investere i dette, noe som kan føre til at primærprodusentene ikke er integrert i informasjonsstrømmen i resten av verdikjeden på lik linje med de andre aktørene. Denne oppgaven møter noen av disse utfordringene ved å foreslå en løsning som involverer å ta i bruk RFID-teknologi i verdikjeden. Følgende forskningsspørsmål har vært utgangspunkt i oppgaven: Hvordan kan RFID-teknologi benyttes til registrering av vare- og informasjonsflyten mellom primærprodusenter og grossist? Hvilke effekter kan den utviklede RFID-løsningen få i verdikjeden mellom samlingspunkt og regionlageret på Heimdal? Hvilke ressurser er nødvendige for å realisere den foreslåtte løsningen? Oppgaven er utført som et forskningsprosjekt bestående av en teoretisk del og en empirisk del. Den teoretiske delen inneholder en litteraturstudie, som resulterte i et teoretisk konsept for bruk av RFID-teknologi i verdikjeden. Den empiriske delen består av en casestudie utført i verdikjeden mellom Nordgrønt i Midt-Norge og Coops regionlager på Heimdal. Litteraturen og det teoretiske konseptet ble sammen med data fra casestudien benyttet til å utvikle en konseptuell løsning for bruk av RFID i matverdikjeden. Litteraturstudien viste at mye forskning og studier er gjort på hvordan RFID kan benyttes i matverdikjeder, men at det er utført begrenset med forskning relatert til å ta i bruk RFID-teknologi hos primærprodusenter med lav IT-støtte. En oversikt over casestudier fra litteraturen avdekket at RFID er mest benyttet for å bedre synlighet og sporing av matvarer i matverdikjeder, i tillegg til å bedre nøyaktigheten av lagerinformasjon i EDI-systemer. Dette kan gjøre gjennomstrømningen av varer raskere og opprettholde kvaliteten til matvarer lengre gjennom å benytte temperatursensorer og sporing i sanntid. Coop Norge Handel AS er en del av forbrukersamvirket i Norge, og Coop har flere regionlagre i Norge som fungerer som grossister. Denne oppgaven fokuserer på vare- og informasjonsflyten knyttet til regionlageret i Midt-Norge. Regionlageret befinner seg på Heimdal og har ca. 330 detaljister som kunder. Det ankommer ca. 2000 paller inn til lageret hver dag, og 2-300 av disse inneholder frukt og grønt. Ca. 600 tonn går ut av lageret hver dag fordelt på ca. 60 avganger. Nordgrønt er en nasjonal organisasjon som sammenfatter et utvalg av produsenter av frukt og grønt i én felles organisasjon. Nordgrønt i Midt-Norge regionen har syv samlingspunkt, hvor frakten av frukt og grønt inn til samlingspunktene blir håndtert av bøndene selv. Fra samlingspunktene blir varene transport videre til regionlageret på Heimdal med eksterne transportaktører. I casestudien ble det bekreftet at flere prosesser var preget av manuelt og tidkrevende arbeid, i tillegg til en noe komplisert informasjonsflyt relatert til ordrer og bestillinger. Videre er det en lav grad av synlighet og sporing av matvarene, og en høy andel av varene blir vraket grunnet høyt tidsbruk i verdikjeden og feil forhold under lagring eller transport. Det første forskningsspørsmålet blir besvart ved å utvikle en spesifikk løsning for hvordan RFID-teknologi kan benyttes i verdikjeden mellom samlingspunktene og regionlageret på Heimdal. Løsningen er basert på passive RFID-brikker på kassenivå. Dette gir sammen med RFID-lesere plassert flere steder i verdikjeden at informasjon om vareflyten blir fanget opp, og informasjonen blir tilgjengelig for alle aktørene i verdikjeden gjennom det sentrale EDI-systemet. Det andre forskningsspørsmålet omhandler potensielle effekter RFID-løsningen kan få i verdikjeden mellom samlingspunktet og regionlageret på Heimdal, og effektene fra det teoretiske konseptet blir diskutert i den foreslåtte løsningen. Noen av de potensielle effektene løsningen kan føre til er reduksjon av manuelt arbeid, ved at RFID-løsningen bidrar til mer automatiserte prosesser. Dette fører til en mer tidseffektiv verdikjede, redusert behov for arbeidskraft og bedre nøyaktighet i EDI-systemet, da menneskelige feil reduseres. Noen av effektene kan gi større utbytte ved at RFID blir tatt i bruk i hele verdikjeden frem til detaljist og sluttkunde. Dette er imidlertid utenfor scopet satt for oppgaven, og er et forslag til fremtidig forskning. Det siste forskningsspørsmålet ser på hvilke ressurser som er nødvendige for å realisere den foreslåtte løsningen. Ut fra det teoretiske konseptet og data fra casestudien er følgende ressurser viktige for å realisere den spesifikke løsningen: teknologi og infrastruktur som inkluderer RFID-brikker, lesere, GPS-moduler og teknologi for mobil dataoverføring fra kjøretøyer. Videre er det viktig med godt samarbeid og tillit mellom aktørene i verdikjeden for å oppnå best mulig informasjonsdeling. Den konseptuelle løsningen denne oppgaven har utviklet gir potensielt store fordeler og effekter for vare- og informasjonsflyten mellom Nordgrønt og Coop. Under casestudien ble det avdekket at Nordgrønt og Coop har et tett samarbeid, gjensidig tillit og god integrasjon, noe som ikke alltid er tilfellet i dagligvarebransjen. Videre er det små distanser i verdikjeden mellom samlingspunktene og regionlageret i Midt-Norge regionen, noe som fører til et redusert behov for sporing under transport. Effektene ved å ta bruk løsningen i andre matverdikjeder som har lengre distanser, eller ikke like tett samarbeid mellom aktørene, kan være større enn for verdikjeden studert i denne oppgaven. Løsningen kan på denne måten være et praktisk bidrag til andre regioner i Norge og utenfor landet. Leverandører av frukt og grønt utenfor Nordgrønt kan være en utfordring i forbindelse med løsningen utviklet i denne oppgaven. Disse kan ikke inkluderes direkte i løsningen siden de ikke har de samme fysiske og administrative prosessene som produsentene innenfor Nordgrønt. IFCO-kassene som løsningen foreslår skal bli integrert med RFID-brikker sirkulerer i flere verdikjeder over hele verden. Dette gir utfordringer relatert til prosessen med å integrere RFID-brikkene i kassene, på grunn av at alle kassene må integreres med RFID. Denne prosessen kan være omfattende og kostbar. For å møte denne utfordringen er en løsning der RFID-brikker og strekkoder blir skrevet ut og festet til kassene introdusert som et alternativ. | nb_NO |
