Veisøkers opplevelse av karriereveiledningsrelasjonen : en Q-metodologisk studie om hvordan veisøkere med innvandringsbakgrunn opplever karriereveiledningsrelasjonen og dens betydning for egen karriereutvikling

Abstract

Formålet med denne studien er å bidra til økt bevissthet og forståelse for hvordan veisøkere med innvandringsbakgrunn opplever relasjonen til karriereveilederen, samt relasjonens betydning for egen karriereutvikling. Dette kan være bevisstgjørende i forhold til karriereveilederes holdninger og kommunikasjon i møte med ulike veisøkere. Studiens problemstilling er: ”Hvilken opplevelse har veisøkere med innvandringsbakgrunn av karriereveiledningsrelasjonen og dens betydning for egen karriereutvikling?”. Forskningsmetoden valgt for denne studien er Q-metodologi. 22 deltakere, henholdsvis veisøkere med innvandringsbakgrunn fra ulike karriereinstanser i Norge, har gjennomført hver sin Q-sortering. Deltakerne har sortert 36 utsagn ut fra mest lik, til mest ulik sin opplevelse av karriereveiledningsrelasjonen. Utsagnene er utarbeidet med utgangspunkt i teori om relasjonsdimensjonene, sosial støtte og mestringskompetanse. Gjennom korrelasjon og faktoranalysen av de 22 sorteringen, valgte jeg en tre faktorløsning som gir uttrykk for ulike subjektive opplevelser av karriereveiledningsrelasjonen. De tre faktorsynene har jeg på bakgrunn av min faktorfortolkning valgt å kalle: Faktor 1: ”En opplevelse av utvikling, gjensidighet, dialog og tillit”, Faktor 2: ”En opplevelse av å være selvstendig og trygg på seg selv” og Faktor 3: ”En opplevelse av å trenge anerkjennelse og råd”. I diskusjonsdelen drøfter jeg hovedtendenser fra de tre faktorsynene opp i mot relevant rådgivningsteori for å søke svar på oppgavens problemstilling. Funnene i studien viser at det vil være ulik opplevelser av karriereveiledningsrelasjonen og ulike syn på karriereutvikling. Noen veisøkere vil kunne oppleve seg selv som avhengig av at noen bryr seg og gir råd. Andre kan ha en mer selvstendig og uavhengig opplevelse av seg selv, og ønske for det meste bare fakta og ren informasjon. For andre kan det være opplevelsen av å være i en gjensidig dialog som trer tydeligst frem. På bakgrunn av dette kan det argumenteres for at det som bestemmer relasjonskvaliteten er de individuelle behovene til veisøkerne. Karriereveileder må derfor hver gang en møter en ny veisøker bli kjent med denne unike personen og finne den utviklingsdimensjonen som passer best for veisøker der hvor han eller hun er akkurat nå, og begynne der.