"Jeg er med på dine oppturer og nedturer hvis du vil ha meg med på reisen" : en kvalitativ studie av hvordan studieveiledere ved NTNU beskriver sine erfaringer med å møte studenter med psykiske helseproblemer
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2407689Utgivelsesdato
2016Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Studentenes helse- og trivselsundersøkelse indikerer at studenter i økende grad strever psykisk, og i betydelig større grad enn befolkningen forøvrig. Ettersom studieveiledere daglig er i kontakt med ulike studenter, er det derfor sannsynlig at de vil komme i kontakt med studenter med psykiske helseproblemer. Det er forsket lite på hvordan studieveiledere opplever å møte studenter som strever med psykiske helseproblemer, selv om det er grunn til å tro at hvordan de blir møtt kan ha betydning for studentenes videre psykiske helse.
Gjennom en kvalitativ intervjustudie ønsket jeg å undersøke følgende problemstilling: «Hvordan beskriver studieveiledere ved NTNU sine erfaringer med å møte studenter som strever med psykiske helseproblemer?». Utvalget besto av fem deltakere som jobber med studieveiledning på institutt- og fakultetsnivå ved NTNU, som alle hadde erfaring med å arbeide med studenter med psykiske problemer. Jeg gjennomførte en tematisk analyse av det innsamlede datamaterialet som resulterte i temaene: (1) «Å utvikle en ‘radar’ for å fornemme hvordan studenter har det», (2) «Å hjelpe studentene med å håndtere kaos», (3) «Å ikke være en terapeut, men et medmenneske», og (4) «Viktigheten av å ikke være alene i arbeidet».
I lys av blant annet teori om personsentrert rådgivning og recovery, diskuterer jeg studiens fire funn. Jeg drøfter hvordan deltakerne i denne studien beskriver at de veksler mellom ulike typer sosial støtte og er opptatt av å se helheten i møte med studenter med psykiske helseproblemer. Videre diskuterer jeg hvordan deltakerne håndterer studieveiledningens grenseområder mot terapi og hvilken rolle de ser ut til å ha overfor studenter som strever psykisk. Basert på funnene argumenterer jeg for at studieveiledere har en viktig rolle i møte med denne studentgruppen, fordi det for enkelte kan oppleves som lavere terskel å kontakte dem, og fordi psykisk helse og studierelaterte problemer ofte er sammenkoblet. Studieveiledere kan fungere som springbrett til andre instanser, men ser man det i lys av personsentrert rådgivning og recovery kan studieveiledere også ha en viktig rolle utover dette. For enkelte kan studieveilederen tenkes å være en betydningsfull støtte i personens individuelle bedringsprosess.