"Alle sammen her er engasjerte i hverandre" : en kvalitativ studie av fire ungdommers erfaringer med veiledning på Jobbhuset

Abstract

I denne studien har jeg undersøkt hvordan ungdommer beskriver sine erfaringer med veiledning på Jobbhuset i Trondheim. Jobbhuset er et tiltak for ungdom mellom 18 og 25 år som står utenfor skole- eller arbeidsliv. Tiltaket har fått mye oppmerksomhet på landsbasis, og har bitt dratt frem som et eksempel som andre tiltak for ungdom kan se til. Basert på dette ønsket jeg å belyse ungdommenes egne erfaringer med tiltaket, da kunnskap om dette kan bidra med verdifull informasjon både for utformingen av tiltak og for rådgivningsfeltet generelt. Det ble brukt kvalitative intervjuer med fire ungdommer på Jobbhuset for å danne datamaterialet. Deretter ble fire kategorier analysert frem gjennom en temabasert analyse, som fikk navn fra ungdommenes beskrivelser: "de bryr seg virkelig om hver enkelt av oss" og "de snakker med oss som om vi er på samme nivå" belyser underproblemstillingen hvordan beskriver ungdommene sin erfaring med veilederne?. "Alle sammen her er engasjerte i hverandre" og "her er det ingen som dømmer" belyser underproblemstillingen hvordan beskriver ungdommene sin erfaring med gruppa? I drøftingen ble funnene tolket og diskutert opp mot teori, med mål om å belyse hvilken betydning erfaringene har for ungdommene på Jobbhuset. Oppgavens teorigrunnlag er innenfor den humanistisk-eksistensialistiske tradisjonen i rådgivningsvitenskapen. Funnene belyses med teori om gode hjelperelasjoner, med fokus på Rogers' personsentrerte teori samt teori om å danne relasjoner med ungdom. I tillegg belyses funnene med teori om gruppeprosesser, samt selvbestemmelsesteori. Sentrale poeng i drøftingen er at både relasjonen til veilederne og erfaringer med gruppa synes å være betydningsfulle for ungdommene. Ungdommene syntes å erfare relasjonen til veilederne som empatisk, aksepterende og likeverdig. I gruppa var det betydningsfullt å møte andre i samme situasjon, og å hjelpe hverandre. Gruppa syntes å være aksepterende, samt at den kunne bidra til å møte grunnleggende menneskelige behov. Basert på funnene vil det være viktig å fremme en hjelperelasjon i tråd med den humanistisk-eksistensialistiske tradisjonen i møte med ungdom, samt at grupper synes å bidra med betydningsfulle terapeutiske faktorer som sjelden er tilstede i individuell veiledning.