| dc.description.abstract | I de siste krigsmånedene av andre verdenskrig og frem til 1946 flyktet 14 millioner tyskere, hvorav to millioner mistet livet. Mens krigen enda pågikk flyktet de fra den Røde Armé som rykket mot Berlin, og som drepte og misbrukte sivile tyskere på ferden mot den tyske hovedstaden. Da krigen var over fortsatte den tyske flukten, da delvis gjennom fordrivelse og delvis gjennom organisert forflytning av mennesker fra områder i store deler Øst-Europa der det bodde etniske tyskere.
Tyske medier har vært varsomme med å beskrive denne flukten, og det har blitt argumentert for at det har blitt etablert et tabu om den tyske flukten etter andre verdenskrig. I 2002 publiserte det tyske ukemagasinet der Spiegel først en artikkelserie og deretter et spesialhefte med temaet. Dette var en del av det som i ettertid omtales som en erindringsboom rundt temaet tysk flukt. I 2011 kom nok et hefte som omtalte den tyske kulturen i Øst-Europa, hvor den tyske flukten også ble omtalt. I denne oppgaven sammenlignes temaene i disse to heftene. Målet med oppgaven er å diskutere utviklingen i tysk erindringskultur rundt temaet flukt og fordrivelse, samt å sette dette inn i en teoretisk kontekst.
I oppgaven er det brukt teori fra Jan og Alleida Assmann, Maurice Halbwachs og Pierre Nora for å forklare erindringskulturen. Det er brukt teorier fra Astrid Erll, Barbie Zelizer og Jill Edy for å forklare den journalistiske bruken av historisk materiale.
I begge heftene blir temaene flukt, fordrivelse, Polen, Sovjetunionen, det nasjonalsosialistiske diktaturet og språklige virkemidler tatt opp. Tendensen som går igjen er at flukten og fordrivelsen i begge heftene blir omtalt som særdeles brutal. Det brukes detaljerte vitneutsagn for å beskrive død, fortvilelse, drap og overgrep på sivile. Særlig beskrives polakker og russere som barbariske og udisiplinerte soldater og milits. Det nasjonalsosialistiske diktaturet pålegges også skyld i begge heftene for de store sivile tapene.
Forskjellen i heftene består i at det i heftet fra 2002 legges mye vekt på hendelsene som oppstå rundt den tyske kapitulasjonen og den tyske flukten. I heftet fra 2011 ser man den tyske historien og bosetningen i Øst som en helhet, og en får med seg samspillet som har vært mellom tyskere og andre etniske grupper. Det er en merkbar forskjell i hvordan forholdet til Polen beskrives. I heftet fra 2011 er det fokus på forsoning og utviklingen som har vært mellom de to nabolandene. Det har også vært en endring i diskursen rundt kollektivskyld. I heftet fra 2002 ble det ikke det tyske folk sett på som ansvarlige for handlingene begått under den andre verdenskrig, mens man i heftet fra 2011 i større grad støtter denne tesen.
Forskjellene i heftene kan forklares med utviklingen som har vært mellom Polen og Tyskland som naboland. I tiden mellom de på heftene ble utgitt har Polen blitt medlem av EU og det er inngått sterke handelsavtaler mellom landene.
Likhetene i heftene, deriblant den brutale og detaljerte beskrivelsen av den tyske flukten kan forklares i at det har vært en liten endring av hvordan Russland, som gjennom den Røde Arme sto bak den tyske flukten i de siste krigsmånedene, beskrives i de tyske mediene. Tendensen er, og har i lang tid vært, at Russland beskrives på et stereotypisk måte. I tillegg, ser man at det gjennom Erindringsboomen som ble utløst i 2002, endret offerdiskursen om andre verdenskrig. I 2002 tillot man seg å beskrive den tyske sivilbefolkningen som ofre, og dette var en endring i diskursen som hadde vært tidligere. Günter Grass tilegnes mye av æren for å tørre å bryte tabuet rundt den tyske flukten, gjennom som novelle Im Krebsgang.
Erindringskulturen i dag, bæres fremdeles preg av en tydeliggjøring av tyskere som offer etter andre verdenskrig. I 2013 kom denne endringen til syne gjennom TV-serien Unsere Mütter, Unsere Väter som ble sendt på ZDF.
Denne oppgaven viser at diskursen rundt de tyske ofrene i liten grad endret seg mellom 2002 og 2011. Det er lidelse, uskyld og brutale overgrep på sivilbefolkningen som er i fokus. I begge heftene vises delvis siden av tyskere som overgripere i Polen i begynnelsen av krigen, men utover dette er hovedfokuset de tyske tapene av sivilbefolkning og landområder. | nb_NO |
