Injeksjon på Bodøtunnelen - Analyse av elektronisk injeksjonsdata

Abstract

I prosesskoden fra Statens vegvesen er det krav om at injeksjonsforløpet kan dokumenteres med variasjon i trykk og masseinngang over tid. Det foreligger derfor mye informasjon om trykkutviklingen under injeksjonen som kan bidra til å øke forståelsen av injeksjonsprosessen. Data fra injeksjonsarbeidet på Bodøtunnelen er samlet og danner grunnlaget for analyse av injeksjonsforløpene og hvorvidt hydraulisk jekking har forekommet. Injeksjonsdataene er også brukt til sammenligning av geologiske data. Som teoretisk utgangspunkt for analysene er det utført et litteraturstudie med fokus på trykkets betydning for injeksjon, men som også omhandler andre forhold som er relevant for undersøkelsene.

Bodøtunnelen er en toløps vegtunnel som går under bebyggelse og stedvis lav overdekning. Tunnelen går med et lavbrekk med pumpesump på laveste punkt. For den største delen av strekningen varierer overdekningen mellom 20 og 40 meter. Bergartene i området er i hovedsak kalkglimmerskifer, men med mindre intrusjoner av pegmatittganger.

For å vurdere hvorvidt jekking har forekommet ble injeksjonsforløpet studert og reduksjon i trykk relativt til volumstrøm ble registrert som kritisk trykk. Undersøkelsene viste at hydraulisk jekking har forekommet i alle skjermene i studiet. Kritisk trykk lå i de fleste tilfeller over 35-40 bar for en overdekning på 35-40 meter.

Analysen av injeksjonsforløpene ble utført ved en visuell kategorisering ut fra når i forløpet hoveddelen av trykkoppbyggingen fant sted. Det ble delt i seks typer forløp. Disse forløpene ble sammenlignet med andre injeksjonsparametere utledet av data fra injeksjonsloggen. Når i forløpet trykkoppbyginingen startet hadde tydelig sammenheng med volum injisert og gjennomsnittlig volumstrøm. Det ble funnet en tendens til at injeksjonsskjermer med stor andel forløp med tidlig trykkoppbygning hadde dårlig tetteresultat. Operatøravhengighet ble også vurdert og det ble funnet at operatøren har betydelig innvirkning på injeksjonsarbeidet. Ulike operatører viste også ulik fordeling av tilfeller med hydraulisk jekking.

Injeksjonsparametere ble også sammenlignet med geologisk data. Generelt var det dårlig korrelasjon mellom geologisk data og injeksjonsparameterne. Det ble imidlertid funnet sammenheng mellom type forløp og borsynk. Forløp med tidlig trykkoppbygning samsvarte med lav borsynk, mens forløp med trykkoppbygning sent i forløpet samsvarte med høyere borsynk. Borsynken viste også en viss korrelasjon med volum injisert.