Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorÅfarli, Tor Anders
dc.contributor.authorFrengstad, Lars Tsujimoto
dc.date.accessioned2016-09-01T10:42:13Z
dc.date.available2016-09-01T10:42:13Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2403390
dc.description.abstractMotivasjonene for denne masteroppgaven var den kreative språkkulturen som for meg ser ut til å være ganske utbredt. Det jeg viser til er de kreative verbkonstruksjonene som ofte kommer på trykk i aviser eller blogger. Det er slik jeg ser det to typer kreative verbkonstruksjoner. Den ene har jeg valgt å kalle verbinger – altså andre leksikalske elementer som benyttes som verb i setninger. Dette er for eksempel å tindre. Tinder er et egennavn på en applikasjon, og ikke et verb. Den andre formen for kreative verbkonstruksjoner er de tradisjonelle verbene som blir brukt på en måte som ikke gjenspeiler argumentstrukturen til verbet. Et eksempel på dette er Suarez bet seg til Barcelona. I denne setningen blir verbet å bite brukt resultativt, selv om verbet tradisjonelt sett ikke er resultativt. Denne masteroppgaven stiller to spørsmål: 1: Hvordan er det mulig å generere kreative verbkonstruksjoner? 2: Hva er den semantiske arbeidsinndelingen mellom den konseptuelle semantikken til verbet og den strukturelle semantikken som verbrammen gir? Det første spørsmålet blir besvart ved at man antar en eksoskeletal tilnærming. Med en slik tilnærming er det verbrammen som bidrar med argumentstruktur til setningen, og på denne måten muliggjør de kreative verbkonstruksjonene. Det har ingenting å si at det står et substantiv i verbposisjon, fordi verbet ikke trenger å dele ut thetaroller. Det andre spørsmålet er mer komplekst fordi de forskjellige rammene bidrar med forskjellig semantisk betydning. Det finnes på norsk fem slike verbrammer. Den intransitive verbrammen og den transitive verbrammen er mest generell i den forstand at de kan ha forskjellig semantisk betydning. De kan både være kausative og mer abstrakte. Den transitive er nok mest generell i så måte. Den ditransitive verbrammen bidrar semantisk med betydningen en transaksjonshandling med tre deltakere. De to siste er resultative verbrammer og bidrar med betydningen noe resulterer i noe, altså; at det oppstår et saksforhold. Den ene er transitiv mens den andre er ditransitiv. Verbrammene gir argumentstruktur, og gir derfor spillerom til de kreative verbkonstruksjonene, mens de leksikalske elementene fyller verbrammene med konsepter slik at man får informasjon om hvem eller hva de forskjellige rollene er, samt hva som er handlingen i setningen. Det er summen av verbrammen og de leksikalske elementenes semantiske betydning som gir grunnlag for tolkningen av meningsinnholdet i setningene. Det betyr at om du kun baserer deg på meningen til verbrammen, vil man få en svært redusert forståelse av hva setningen går ut på. Hvis man kun baserer seg på de leksikalske elementenes betydning, vil man også få en svært begrenset forståelse av meningsinnholdet i setningennb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.subjectRammeteorinb_NO
dc.subjectEksoskeletalnb_NO
dc.subjectVerbkonstruksjonernb_NO
dc.subjectArgumentstrukturnb_NO
dc.titleÅ verbe : en eksoskeletal analyse av norske kreative verbkonstruksjonernb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Linguistics: 010nb_NO
dc.source.pagenumber56nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel