| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker hvordan man kan legge til rette for en litteraturdidaktisk praksis i norskklasserommet som fremmer skjønnlitterær kompetanse som en literacy-kompetanse. Dette undersøkes ved å utforske et praktisert undervisningsopplegg, som jeg selv planla, praktiserte og vurderer her. Mer spesifikt er oppgavens problemstilling: Hvordan kan man tilrettelegge for en litteraturdidaktisk praksis som fremmer skjønnlitterær kompetanse? Og på hvilken måte skapte den praktiserte undervisningen forutsetninger for utvikling av skjønnlitterær kompetanse? Undervisningsopplegget, som består av tre økter, ble prøvd ut i en vg1-klasse ved studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring ved en skole i Midt-Norge i løpet av ei uke vinteren 2016. Studien er utformet som en kvalitativ kasusstudie av den praktiserte undervisningen, hvor deltakende observasjon og halvstrukturerte intervju tjener som datainnsamlingsstrategier. I oppgaven undersøker jeg kasuset ved å analysere og tolke elevenes utsagn og observasjonsnotatene, og jeg drøfter og vurderer sentrale aspekt ved undervisningen i lys av aktuelle teoretiske perspektiver om literacy og skjønnlitterær kompetanse. Sheridan D. Blau (2003) sin framstilling av skjønnlitterær kompetanse og hans føringer for hvordan man kan tilrettelegge for et læringsarbeid som fremmer kompetansen, er særlig relevant. I tillegg vurderer jeg hva som kan være sentralt for videre litteraturdidaktisk praksis. Det overordnede perspektivet er lærerforskerens utviklingsarbeid, og studien er ment som et refleksjonsredskap for andre lærere i lignende situasjoner. Undersøkelsen av det praktiserte undervisningsopplegget viser at å samtale i grupper og å samtale i plenum om en litterær tekst kan være hensiktsmessig for arbeid med skjønnlitterær kompetanse. Videre viser undersøkelsen at arbeid med den litterære tekstens intertekstuelle forhold og kontekst, gjenlesing og å være oppmerksom i leseprosessen, muligens skaper forutsetninger for utvikling av kompetansen. Det ser også ut til at arbeid med å konstruere lesninger gjennom logiske resonnementer og bevisføring, å skrive notater underveis i leseprosessen og arbeid med metakognisjon, kan legge til rette for en praksis som fremmer skjønnlitterær kompetanse. | nb_NO |
