| dc.description.abstract | Denne avhandlingen tar for seg noen sentrale aspekter ved språkbevaring og språktilegnelse blant to strategisk utvalgte vietnamesiske familier på Sørlandet. Empirien har jeg valgt å kategorisere i fire ulike deler som består av språk, kultur, religion og bosted. Disse anser jeg som viktige for å forklare språkbevaring og språktilegnelse hos de to familiene.
For å belyse problemstillinga og for å få fram meninger, holdninger og erfaringer hos
informantene, har det kvalitative dybdeintervjuet blitt tatt i bruk som metode. Utvalget av informanter består av en familie med far, mor, og tre barn som bor i ei bygd på Sørlandet, og en familie med far, mor og to barn som bor i en by på Sørlandet.
Etter å sammenlignet familiene med hverandre ser jeg mange likhetstrekk, men også noen forskjeller som kan være viktige i forklaringa på hvorfor informantene behersker de
to språkene som de gjør. Likheten mellom familiene er at de begge er gode til å bevare
vietnamesisk, men bevaringa skjer på ulike måter, og at begge familiene har tilegnet seg norsk. Det kan se ut til at bevaringa av vietnamesisk hos familien i byen går på bekostninga av tilegnelsen av norsk for enkelte i familien, og at tilegnelsen av norsk hos familien i bygda går på bekostning av bevaring av vietnamesisk for enkelte i familien. Likevel er det ikke slik at god kompetanse i det ene språket nødvendigvis fører til en svekket kompetanse i det andre språket. | nb_NO |
