| dc.description.abstract | Alternative læringsarenaer er viktige i biologiundervisningen, og en botanisk hage er et eksempel på en slik arena som ikke har fått så mye oppmerksomhet, særlig ikke i Norge. Denne oppgaven er innenfor den kvalitative forskningstradisjonen, med en fenomenologisk tilnærming der fenomenene alternative læringsarenaer, botaniske hager og Ringve botaniske hage har blitt studert. Erfaringene og tankene til fem biologilærere rundt disse fenomenene har blitt undersøkt ved hjelp av semistrukturerte intervjuer. Lærerne besvarte også et spørreskjema, samt fylte ut vurderingsskjemaer for å gi tilbakemeldinger på skisser til undervisningsopplegg aktuelle å gjennomføre for biologi 1- og biologi 2-klasser ved Ringve botaniske hage, som de ble presentert for under intervjuene. Resultatene viste at samtlige av lærerne ser på alternative læringsarenaer som hensiktsmessige og nødvendige for biologiundervisningen, da de gir muligheter for å gi elevene et faglig utbytte, motivere dem, vise fram det lokale næringslivet og fremtidige arbeidsmuligheter. Slike arenaer skaper videre variasjon i undervisningen, gir mulighet for tilpasset opplæring, og er nødvendig å benytte for å oppfylle mål i læreplanen LK06. Når det kommer til botaniske hager spesielt ser lærerne blant annet et potensial ved at denne arenaen huser levende planter, er tilgjengelig, gir gode konkretiserings- og eksemplifiseringsmuligheter og har ansatte som kan bidra positivt til elevenes læring. Lærerne ser en fordel i å la eksterne fagpersoner som arbeider ved alternative læringsarenaer bidra i en eller flere faser av et undervisningsopplegg (forarbeid, gjennomføring, etterarbeid). Dette feltet innenfor biologididaktikk vil bli tilført nyttig kunnskap dersom fremtidige studier ser på hvordan elever oppfatter botaniske hager som alternative læringsarenaer, og undersøker hvilket utbytte en faktisk ekskursjon gir elevene. | |
