| dc.description.abstract | Denne casestudien handler om matematikk i programfaget Produksjon for det yrkesfaglige utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsteknikk. Studiens forskningsspørsmål er følgende:
Hvilke matematiske ressurser kan observeres i undervisningssituasjoner på utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsteknikk? og I hvilken grad er elever på Bygg- og anleggsteknikk i stand til å anvende matematisk kunnskap i arbeid med byggfaglige oppgaver? Det første forskningsspørsmålet er en situasjonsbeskrivelse hvor
jeg søker å identifisere matematiske tema, tegn, språk og redskaper. Hovedspørsmålet er mitt andre forskningsspørsmål, og det vil jeg forsøke å belyse ved å se på to forhold i elevenes arbeid med byggfaglige oppgaver. Jeg vil undersøke hvem som forfatter kunnskapen som blir brukt, og jeg vil identifisere og karakterisere medierende redskaper som tas i bruk i de ulike oppgavene.
For å belyse forskningsspørsmålene har det blitt foretatt en kvalitativ studie av en VG1 klasse ved en videregående skole i Trøndelag. Jeg observerte undervisningssituasjoner knyttet til praksisrelatert matematikk, og de bestod ofte av felles gjennomgang av lærer, elevarbeid og verkstedarbeid. Under elevarbeid og verkstedarbeid fulgte jeg en gruppe på tre elever, samtidig som jeg samlet inn det skriftlige arbeidet til en annen gruppe bestående av tre elever. Som en støtte til observasjonene gjennomførte jeg gruppeintervju med hver av elevgruppene. Datamaterialet består av videoopptak, som ble samlet inn i løpet av en periode på fire uker.
Mitt andre forskningsspørsmål ble analysert ved hjelp av en tilnærming til koding og kategorisering (Nilssen, 2012) av datamaterialet. Jeg kom da fram til kategoriene lærerstyrt og elevstyrt, og innenfor hver av disse kategoriene kom jeg fram til en karakterisering av hvordan de medierende redskapene fungerer, som jeg har kalt henholdsvis instrumentell og operasjonell. Elevstyrt handler om at elevene selv forfatter kunnskapen, og i motsetning til de lærerstyrte hvor læreren forfatter kunnskapen, kjennetegnes disse situasjonene blant annet ved at elevene selv velger passende redskap basert på situasjonen. Et kjennetegn ved operasjonell karakter er at kunnskapen i motsetning til ved instrumentell karakter er fleksibel, og elevene klarer å tilpasse den til nye situasjoner. Mine resultater viser at elevene i større grad er i stand til å anvende den matematiske kunnskapen som de har lært i matematikkfaget operasjonelt, i forhold til de trigonometriske funksjonene som de har sitt første møte med i programfaget. | |
