Magnetic Resonance Imaging in Surgical Spine Care Diagnostic, Predictive and Epidemiological Aspects

Abstract

The most common imaging modality for spinal disorders is magnetic resonance imaging (MRI) as it visualizes anatomical details of the spine without the need for contrast agents or ionizing radiation. The introduction of MRI has changed the diagnosing process of pathological spinal conditions. Degenerative, inflammatory, traumatic and tumorous disorders can be visualized in great detail with the help of MRI. The aim of research this project was to explore possible effects of the introduction of diagnostic MRI on surgical spine care through the evaluation of diagnostic, predictive and epidemiological aspects. In the first study of this thesis we found that surgery for primary intraspinal tumours in Norway increased dramatically between 1993 and 2011 and that there seems to be a correlation between the large increase in the availability of diagnostic MRI in Norway and the number of surgeries for these tumours. The increase in surgery was independent of histopathological subtype or patient age. In the second study of this thesis we explored if radiological severity of lumbar spinal stenosis, as measured with the Schizas classification (mild, moderate, severe, extreme) was associated to preoperative clinical symptoms or postoperative improvement after surgery. We found that radiological severity of lumbar spinal stenosis on MRI is not associated with preoperative disability and pain, or clinical outcome after 1 year after surgery. The radiological severity of stenosis has does not seem to have a clear clinical correlation and should therefore not be overemphasized in clinical decision-making. In the third study we examined X patients with MRI 1 day, 6 weeks and 3 months after successful surgery for lumbar disc herniation. We found that a residual mass with compression or dislocation of the nerve root at the operated level is common. The residual mass usually disappears over a period of 3 months. Particularly residual masses with a high signal on T2-weighted MRI seemed to resolve spontaneously. The radiological residual masses seen on early postoperative MRIs may obscure interpretation in patients with residual pain after lumbar disc surgery.

Magnetisk resonanstomografi ved kirurgisk behandling av spinale sykdommer - Diagnostiske, epidemiologiske og prediktive aspekter: Magnetisk resonanstomografi (MR) er den mest brukte bildeundersøkelse for å fremstille sykdommer i ryggsøylen da den viser anatomiske detaljer i rygg og nakke uten at man trenger kontrastmidler eller ioniserende stråling. Bruken av MR avbildning har økt mye siden introduksjonen i Norge i 1986. Målet med forskningen som er presentert i denne doktorgradsavhandlingen var å evaluere ulike effekter som introduksjonen av MR kan ha hatt på kirurgisk behandling av spinale sykdommer. I den første studien har vi analysert data fra det Norske Kreftregisteret for å beskrive insidensraten av behandlede primære spinale svulster i Norge mellom 1993 og 2011. Primære spinale svulster er ofte godartede og en tidligere norsk studie fra før MR epoken fant en årlig insidensrate på 0,5 per 100.000 nordmenn. Våre analyser viser at antall operasjoner for spinale svulster har økt betydelig i studieperioden. Økningen i kirurgisk behandling er uavhengig av pasientalder eller histopatologisk type. I samme tidsrom har antall MR maskiner i Norge økt fra 8 i 1993 til 125 i 2011. Økningen i kirurgisk behandling av spinale svulster synes å sammenfalle med økt tilgang til MR-diagnostikk. I studie to undersøkte vi sammenhengen mellom grad av lumbal spinal stenose vurdert fra MR bilder og kliniske symptomer hos pasienter med lumbal spinal stenose . 202 pasienter som ble operert for lumbal spinal stenose ble analysert og stenosegrad ble klassifisert på basert på Schizas klassifikasjonen (mild, moderat, alvorlig eller ekstrem stenose). Vi fant ingen korrelasjon mellom grad av stenose på MR og pasientens symptomer før operasjonen eller ett år etter operasjonen. I den tredje studien undersøkte vi pasienter som ble operert for lumbalt prolaps med MR 1 dag, 6 uker og 12 uker etter operasjonen. En restmasse i det opererte område spinalkanalen som forsvinner i løpet av tre måneder er et vanlig MR funn også hos pasienter som er symptomfri etter operasjonen, dette vanskeliggjør tolkingen av tidlig postoperativ MR hos pasienter som har persisterende plager etter prolapskirurgi.