Symptoms of anxiety and depression as risk markers of incident myocardial infarction:

Abstract

Hjertesykdom er den vanligste dødsårsaken i verden. Å identifisere psykologiske risikofaktorer for hjertesykdom er viktig for å kunne redusere antall dødsfall og funksjonshemminger forårsaket av hjertesykdom. Dette gjelder spesielt for kvinner, hvor hjerteinfarkt ofte inntreffer uten de mest vanlige symptomene.

Det overordnede målet for denne avhandlingen var å undersøke om symptomer på angst og depresjon målt med instrumentet Hospital Anxiety and Depression Scale, HADS (Zigmond & Snaith, 1983) kan benyttes for å identifisere risiko for å få et hjerteinfarkt.

I artikkel I kombineres et etiologisk og prognostisk perspektiv for å identifisere symptomer på angst og depresjon som årsak til, og ikke bare som en konsekvens av hjerteinfarkt. Høyere nivå av symptomer på depresjon (HADS-D) utgjorde en økt risiko for å få et hjerteinfarkt. Funnene indikerte at det å ha et hjerteinfarkt ikke hadde lang-tidskonsekvenser på symptomnivå når det gjelder angst og depresjon.

Formålet med artikkel II var å identifisere kjønns-spesifikke psykologiske risikoprofiler for å optimalisere risikovurdering. Resultatene viste at forhøyet skåre på depresjon målt med HADS utgjorde en signifikant større risiko for kvinner enn menn. Det å ha hatt en depressiv episode tidligere, var en signifikant risikofaktor for hjerteinfarkt blant menn, men ikke kvinner. Det å ha en forhøyet angst-skåre (HADS-A) var assosiert med en redusert risiko for hjerteinfarkt både for kvinner og menn.

I artikkel III fokuseres det på innholdet i HADS og hvordan dimensjonene er knyttet til mer generelle emosjonelle disposisjoner. Både angst (HADS-A)- og depresjonsskalaen (HADS-D) var relatert til personlighetstrekk. De kunne derimot differensieres ved at kun HADS-D var relatert til positiv affekt og ekstroversjon. Relasjonen mellom HADS-D, ekstroversjon og positiv affekt var betydelig. Funnene støtter antagelsen om at HADS-D representerer en anhedonisk subtype av depresjon; kjennetegnet ved redusert glede seg over ting i hverdagen og manglende evne til å se fram til hendelser.

Artikkel I og II er basert på data fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Resultatene har betydning for forskning på sammenhengen mellom psykologiske variabler og hjertesykdom, men også for estimering av risiko for å få et hjerteinfarkt. Viktigheten av nøyaktige og spesifikke mål, kjønns-spesifikke psykologiske risikoprofiler og betydningen av personlighet blir vektlagt i avhandlingen.