| dc.description.abstract | I Norge opplever mellom 6000 og 9000 barn hvert år at mor eller far settes i fengsel. Målet med
denne studien har vært å få innsikt i hvilke utfordringer barn kan stilles overfor når far blir dømt til
ubetinget fengsel, og hva som kan hjelpe barn og unge gjennom denne livssituasjonen. Tidligere
forskning har avdekket at barn av innsatte er en risikoutsatt gruppe, med blant annet høyere
forekomst av psykiske plager, lærevansker og atferdsvansker, samt økt risiko for utvikling av egen
kriminalitet. I denne sammenheng vil fenomenet bli drøftet med referanse til barn og unges vilkår
for læring og utvikling, som grunnlag for god tilpasning og muligheter for integrering i
storsamfunnet. Studien tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilke utfordringer møter barn
av innsatte, og hva hjelper dem med å mestre denne livssituasjonen?
I studien anvendes resiliens som tilnærming til fenomenet som skal undersøkes. Videre er studien er
teoretisk forankret i teori om kriser og traumers innvirkning på unges vilkår for læring og utvikling,
samt at modellen for krisepedagogikk legges til grunn for hvordan kriser og traumer kan omskapes
til mulighet for vekst (Raundalen og Schultz, 2006). Teori om posttraumatisk vekst anvendes også
som supplement til dette perspektivet. Traumebevisst omsorg peker på individets reaksjoner og
behov forbundet med en risikofylt tilværelse, og Bronfenbrenners utviklingsøkologi (1979)
muliggjør å integrere individ- og familieperspektivet med andre sider av den unges
utviklingskontekst.
Barn av innsatte en fenomenologisk-hermeneutisk studie, som har til hensikt å beskrive
menneskelige erfaringer og fortolke disse (Malterud, 2003). Studiens datamateriale er konstruert
gjennom kvalitative forskningsintervju. Disse har som mål å innhente intervjupersonenes
beskrivelser av sin livsverden, nettopp med henblikk på fortolkning av de beskrevne fenomenene
(Kvale, 2001). Det er gjennomført semistrukturerte intervjuer av tre unge mennesker som har eller
har hatt en forelder i fengsel. Gjennom de tre kategoriene (a) Midlertidig tap av omsorgsperson, (b)
emosjoner og (c) hjelp og støtte løftes intervjupersonenes opplevelser frem, og diskuteres i lys av
prosjektets teoretiske forankring.
De sentrale tendensene viser at denne livssituasjonen kan gi konsekvenser på mange områder i de
unges liv, og at det offentlige hjelpeapparatet har mangelfulle rutiner for ivaretakelse av denne
gruppen barn og unge. Midlertidig tap av omsorgsperson er en erfaring som kan rokke ved barnets
grunnleggende opplevelse av verden som trygg og forutsigbar, samt at den unge også kan få økt
praktisk ansvar og omsorgsoppgaver i hjemmet. Dette kan gå på bekostning av den unges mulighet
til å ta valg basert på egne ønsker og behov. Videre kan manglende kongruens mellom indre og ytre
tilpasning skape grobunn for senere plager, som vedvarende engstelse og manglende motivasjon og
konsentrasjon i skolen. De unge blir også konfrontert med en rekke vanskelige følelser forbundet
med foreldres straffegjennomføring, slik som frykt og bekymring, sorg, savn og skam. Skam synes
å ha en særlig innvirkning på unges livsvilkår, blant annet fordi det synes å være en nær
sammenheng mellom skam og sosial tilbaketrekning, som i sin tur bidrar til marginalisering. Et
psykososialt miljø som legger til rette for autonomi, utvikling av mestringsstrategier, positive
relasjoner og emosjonsregulering, samt kontakt under soning og stabilitet i en foranderlig hverdag
er noen av de beskyttelsesfaktorene som synes å være relevante overfor indentifiserte risikofaktorer.
Avslutningsvis pekes det på implikasjoner for videre forskning. Det er behov for mer kunnskap om
barn av innsattes vilkår for læring og utvikling, som grunnlag for intervensjon og forebyggende
arbeid. Det er også behov for undersøkelser rettet mot samarbeidsformer som muliggjør et
koordinert og helhetlig tilbud for denne gruppen barn Videre kan det være fruktbart å undersøke
hvilke forhold barn av innsatte har vært eksponert for tidligere i livet. Dette for å skape et mer
nyansert bilde av hvorvidt økt forekomst av vansker kan tilskrives det midlertidige tapet på
omsorgsperson eller forhold som inntraff før forelderen ble dømt til ubetinget fengsel. | nb_NO |
