dc.description.abstract | Denne studien tar for seg hva som kan påvirke om elever med synsnedsettelse bruker
datatekniske hjelpemidler eller ikke. For å belyse problemstillingen benyttet jeg kvalitativ
metode. Bakgrunnen for valg av denne metoden er basert på at jeg ønsket å få
forskningsdeltakernes subjektive tanker og deres opplevelser av å bruke datatekniske
hjelpemidler i hverdagen, og spesielt i skolehverdagen. Jeg intervjuet tre elever med
synsnedsettelse i 13- års alder som startet på ungdomsskolen høsten 2015. De kvalitative
semistrukturerte intervjuene ble tatt opp på bånd, transkribert og analysert.
Resultatene av analysen viste at det er spesielt tre kategorier eller hovedtema som belyser de
opplevelser og erfaringer som er felles for de tre forskningsdeltakerne angående om de bruker
datatekniske hjelpemidler eller ikke. (1) Forskningsdeltakerne var opptatt av å få si sin
mening og bli hørt vedrørende hvilke hjelpemidler som de skulle ta i bruk, det vil si å
bestemme selv hva de skulle bruke. Deci og Ryans (2000) teori om selvbestemmelse
omhandler menneskelig motivasjon og personlighet i sosiale sammenhenger, og behovet for
selvbestemmelse krever en viss grad av medbestemmelse og valgfrihet (Skaalvik & Skaalvik,
2013). (2) Videre viser funnene at elevene styres av autonom ytre motivasjon (Deci & Ryan,
2012). Datatekniske hjelpemidler brukes fordi de er nødvendige for å kunne gjennomføre
arbeidsoppgaver på skolen, ikke fordi det er morsomt å bruke de. Et datateknisk hjelpemiddel
er kun kompenserende, og fungerer som brobygger mellom eleven og omgivelsene. Funnene i
studien viser at forskningsdeltakerne tar i bruk de hjelpemidlene som de selv ser som
hensiktsmessige og som de ser nytten av å bruke. (3) Forskningsdeltakerne uttrykte behov for
å føle tilhørighet til klassefellesskapet, å være en del av klassen og ikke skille seg ut. Behovet
for tilhørighet innebærer at mennesker har behov for å oppleve at de hører til i et fellesskap
med andre med gjensidig avhengighet, og å være integrert og medberegnet i gruppen de
tilhører (Ryan & Deci, 2000).
Ved å bidra til at elever med synsnedsettelse opplever å bli sett og hørt, kan ta egne valg i
saker som angår dem selv og føler tilhørighet i klassefellesskapet, vil deres selvoppfatning,
motivasjon og mestringsopplevelser forsterkes. Eleven selv må se og forstå at det foreligger et
behov for kompenserende hjelpemidler, og likeså forstå hensikten med bruken av
hjelpemidlet. | nb_NO |