Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKarlsdottir, Ragnheidur
dc.contributor.authorJohnsen, Mari Skjesol
dc.date.accessioned2016-04-29T11:45:25Z
dc.date.available2016-04-29T11:45:25Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2388089
dc.description.abstractDenne studien tar for seg hva som kan påvirke om elever med synsnedsettelse bruker datatekniske hjelpemidler eller ikke. For å belyse problemstillingen benyttet jeg kvalitativ metode. Bakgrunnen for valg av denne metoden er basert på at jeg ønsket å få forskningsdeltakernes subjektive tanker og deres opplevelser av å bruke datatekniske hjelpemidler i hverdagen, og spesielt i skolehverdagen. Jeg intervjuet tre elever med synsnedsettelse i 13- års alder som startet på ungdomsskolen høsten 2015. De kvalitative semistrukturerte intervjuene ble tatt opp på bånd, transkribert og analysert. Resultatene av analysen viste at det er spesielt tre kategorier eller hovedtema som belyser de opplevelser og erfaringer som er felles for de tre forskningsdeltakerne angående om de bruker datatekniske hjelpemidler eller ikke. (1) Forskningsdeltakerne var opptatt av å få si sin mening og bli hørt vedrørende hvilke hjelpemidler som de skulle ta i bruk, det vil si å bestemme selv hva de skulle bruke. Deci og Ryans (2000) teori om selvbestemmelse omhandler menneskelig motivasjon og personlighet i sosiale sammenhenger, og behovet for selvbestemmelse krever en viss grad av medbestemmelse og valgfrihet (Skaalvik & Skaalvik, 2013). (2) Videre viser funnene at elevene styres av autonom ytre motivasjon (Deci & Ryan, 2012). Datatekniske hjelpemidler brukes fordi de er nødvendige for å kunne gjennomføre arbeidsoppgaver på skolen, ikke fordi det er morsomt å bruke de. Et datateknisk hjelpemiddel er kun kompenserende, og fungerer som brobygger mellom eleven og omgivelsene. Funnene i studien viser at forskningsdeltakerne tar i bruk de hjelpemidlene som de selv ser som hensiktsmessige og som de ser nytten av å bruke. (3) Forskningsdeltakerne uttrykte behov for å føle tilhørighet til klassefellesskapet, å være en del av klassen og ikke skille seg ut. Behovet for tilhørighet innebærer at mennesker har behov for å oppleve at de hører til i et fellesskap med andre med gjensidig avhengighet, og å være integrert og medberegnet i gruppen de tilhører (Ryan & Deci, 2000). Ved å bidra til at elever med synsnedsettelse opplever å bli sett og hørt, kan ta egne valg i saker som angår dem selv og føler tilhørighet i klassefellesskapet, vil deres selvoppfatning, motivasjon og mestringsopplevelser forsterkes. Eleven selv må se og forstå at det foreligger et behov for kompenserende hjelpemidler, og likeså forstå hensikten med bruken av hjelpemidlet.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.subjecthjelpemidlernb_NO
dc.titleBruk av datatekniske hjelpemidler for elever med synsnedsettelse : hva kan påvirke om de brukes eller ikke?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel