"Det vanskeligste de gjør er å være sammen med andre" : en kvalitativ studie om hvordan skolens ansatte arbeider med inkludering i sosial samhandling for barn/unge med autismespekterforstyrrelser

Abstract

Forskningsprosjektet tar sikte på å få kunnskap om hvordan skolens ansatte arbeider med inkludering i sosial samhandling for barn/unge med autismespekterforstyrrelser. Bakgrunn for ovennevnte tematisering er at inkludering er et overordnet mål i den norske skole og inkludering uttrykker noe om kvaliteten på virksomheten som foregår i skolen (Solli, 2012, s. 33). Forskning viser at autismespekterforstyrrelser ikke lenger regnes som lavfrekvente tilstander (Isaksen, Diseth, Schjølberg & Skjeldal, 2012, s. 592). Elever med autismespekterforstyrrelser følger ikke de vanlige milepælene i sosial utvikling. Sosialt samspill, sosial initiativtaking og gjensidig sosial interaksjon med andre er en av kjernevanskene (Øzerk & Øzer, 2013, s. 74). Forskningsprosjektet er gjennomført med følgende problemstilling: ”Hvordan arbeider skolens ansatte med inkludering i sosial samhandling for barn/unge med autismespekterforstyrrelser?”. I teoridelen er det lagt vekt på å gjøre rede for begrepene inkludering og integrering og sosial samhandling og fellesskap. Teoridelen støtter seg på aktuell forskning og faglitteratur, og belyser integrering og inkludering i forhold til elever med autismespekterforstyrrelser. Jeg har tatt utgangspunkt i sosialsystemteori med utgangspunkt i individ- og systemperspektiv. Forskningsprosjektet bygger på kvalitativ forskningsmetode, ved å innhente beskrivelser fra intervjupersonenes erfaringer og opplevelser rundt det aktuelle temaet. Utvalget baserer seg på fem personer med forskjellig bakgrunn, på fire forskjellige skoler. I prosjektets resultat- og drøftingsdel blir informantenes svar analysert og tolket med grunnlag i teori. Resultatene viser at informantenes arbeid med inkludering i praksis er krevende og sammensatt og full av ulike utfordringer, noe som gjør det vanskelig å få et inntrykk om elevene har en plass i fellesskapet. Når det gjelder hvordan de arbeider for å tilrettelegge for sosialt samspill kommer det frem at informantene mener det er viktig å tilegne seg ferdigheter for å kunne delta i den sosiale samhandlingen. Informantene har også opplevelser av utfordringer i forhold til sosial samhandling. Resultatene indikerer at informantene har en forståelse om forutsetningene for hvordan elevene med autismespekterforstyrrelser skaper relasjon til andre, og hvordan det sosiale samspillet er mellom elevene med autismespekterforstyrrelser og de andre elevene.