Å lære omsorg - En studie i helsefagarbeiderlærlinges hverdag

Abstract

Denne studien prøver å belyse helsefagarbeiderlærlingenes hverdag sett fra deres synspunkt. Det har vært en spennende oppgave å få være en del av det lærlingene erfarte under mine observasjoner og å få lov å høre fra dem hvordan de oppfatter sin læretid. Bakgrunn for studien Gjennom mine 30 år i helsesektoren har jeg fulgt med på hvordan lærlinger, praksiselever og andre praktikanter har blitt mottatt ved avdelingene de har jobbet ved. Jeg har selv erfart hvordan det er å være praksiselev da jeg tok min utdannelse som hjelpepleier, og har selv veiledet en del elever, vikarer og nytilsatte i mitt arbeid som hjelpepleier. Min nysgjerrighet på hvordan de nye lærlingene innen helsefag oppfattet sin hverdag, resulterte i problemstillingen: Hvordan kan helsefagarbeiderlærlingen utvikle identitet og kompetanse ved å være deltager i et praksisfellesskap? Hensikten med studien er å belyse hvordan lærlingene ser på sin hverdag, og om noen av de utfordringene de møter kan endres til det bedre. På den måten regner jeg med at det kan bli en kvalitativ forbedring både av opplæring og organisering av lærlingeløpet. Metode I min studie har jeg brukt kvalitative metoder som intervju, observasjon og narrativer. Før observasjonene og intervjuene innhentet jeg nødvendige tillatelser fra informantene og Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste(NSD). Etter selve feltarbeidet og intervjuene, transkriberte og analyserte jeg dataene ved å lage narrativer om de to observerte lærlingenes hverdag. Etter analysen har jeg drøftet mine funn opp mot min problemstilling. Resultater Mine funn viste at lærlingene stort sett er fornøyde i sin hverdag, men noen utfordringer har de, som for eksempel organisering av hverdagen og veiledning av andre enn veileder. Jeg fant også at praksisfellesskapet hadde stor innvirkning på hvor god motivasjon lærlingene hadde. Lærlinger som var en del av et lærlingefellesskap i tillegg til fellesskapet der de arbeidet, 3 hadde større refleksjonsmuligheter og fikk en grundigere gjennomgang av teorigrunnlaget enn andre lærlinger. I tillegg viste det seg at lærlingene i mange tilfeller ble brukt som ekstra ressurs ved helsesentrene. Lærlingene ble ofte satt inn som vikarer veldig tidlig i lærlingeløpet, og var da mer usikre på det de holdt på med. Det bedret seg etter hvert som de ble tryggere på oppgavene. Konklusjon Ved å endre litt på organiseringen av lærlingenes hverdag, kan vi få en kvalitativ bedring av opplæringen. Lærlingene vil bli tryggere og mer motiverte ved å få lov til å samarbeide og få teoriopplæring sammen med andre lærlinger. En lærlingeansvarlig ved bedriftene kan sikre at lærlingene får en bedre hverdag. S

This study tries to enlighten the work of apprentices of healthcare-studies, and the focus is through their eyes. It has been a thrilling task to take part in what the apprentices went through during my observations, and to be able to hear from them how they experienced their apprenticeship. Background for the study Through my 30 years in the healthcare-sector, I have been witness to how apprentices, students and other interns have integrated in different sectors. Myself I have experienced how it is to be an apprentice when I took my education as a nursing assistant, but I have also guided some students, substitutes and new people in the healthcare sector. My curiosity on how the new apprentices in healthcare resulted in my research question: How can healthcare workers develop their identity and skill by being a participant in a community practice? The purpose with the study is to show how the apprentice’s looks at their line of work and their everyday practice, and to see if some of the challenges they encounter can change for the 4 better. This way I reckon that it can show a qualitative improvement of both the training as well as organization of the apprenticeship. Method In the study, I have used qualitative methods such as interviews, observations and narratives. Before the observations and interviews, I collected the necessary permission from my informants, as well as Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD). After the fieldwork the results was transcribed, analyzed and the data collected was made into narratives, which documented the apprentices day at work. After the analysis, I discussed the findings against the research question. Results The findings show that the apprentices are generally satisfied in their workday, but there are challenges. Some of these are organization and guidance by other than their counsellor. I found that the community practice had a great influence on the apprentice’s motivation. Apprentices, being part of a community practice, seemed to have a greater ability to reflect on their work and had a more thorough review of the theory than other apprentices’ had. In addition, in many cases the apprentice’s was used as an extra resource in the sectors they were placed. The apprentices were often given the position as substitutes early in their apprenticeship, insecure as they were, but they improved as they grew with the job. Conclusion If one change some of the organization of the apprentice’s day at work, we can have a qualitative improvement of the training. The apprentices will be both more secure and motivated if they are allowed and able to cooperate, as well as have theoretical training with other apprentices. An appointed guide for apprentices’ can ensure that they will have a better job climate.