Estetiske fags verdier og betydning - for individet, i relasjoner og for samfunnet - En kritisk diskursanalyse av estetiske fags læreplaner og av et utvalg politiske dokumenter

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg sett på hvilke individuelle, relasjonelle og samfunnsmessige verdier som presenteres i estetiske fags læreplaner versus i fylkespolitiske dokumenter i Nord Trøndelag. Som en teoretisk og metodisk tilnærming har jeg benyttet Faircloughs kritiske diskursanalyse, og hans tretrinnsmodell. Problemstillingen gjør det påkrevet å identifisere verdier i estetiske fags læreplaner før jeg kan se etter de samme verdiene i valgte fylkespolitiske dokumenter. Jeg har systematisert funnene i flere kategoriskjema, som gjør det mulig å se på likheter og ulikheter mellom læreplanene og de valgte fylkespolitiske dokumentene. I kritisk diskursanalyse skal en identifisere underliggende holdninger og signaler i teksten, og prøve å finne noen mønster. Det er, ut fra analysen, en utfordring å kunne presentere en estetisk dimensjon i estetiske fags egne læreplaner. Et estetisk uttrykk kan ofte ikke forklares, det må erfares. Dette vanskeliggjør de estetiske fags verdier når en skal artikulere og argumentere for dem i politisk sammenheng der ord har makt. I skrivende stund er en nasjonal faggruppe i gang med å utarbeide en læreplan til et nytt treårig estetisk utdanningsprogram, «Kunst, design og arkitektur», på videregående skole. Denne masteroppgaven kan være et innspill i den sammenhengen. Konklusjonen i oppgaven er at de verdiene som presenteres i estetiske fags læreplaner er tekniske og teoretiske og derfor avhengig av lærerens tolkning, innlevelse og didaktiske tilnærming til stoffet. De estetiske fags verdier som presenteres i fylkespolitiske dokumenter spriker fra ikke verdifull i det hele tatt, til svært verdifull for individet, i relasjoner og for Nord Trøndelags framtid

This thesis is written with the goal of understanding the grounds upon which politicians in Nord Troendelag base their decisions regarding the offering of aesthetic education at a high school level. During the working process, my research changed its course to some degree, and I began looking into the perspectives held by the county’s politicians as it pertains to the value of aesthetic education. I ended up focusing on the following issue: “What individual, relational and societal values are presented in the curricula of aesthetic education and how does this contrast to the expression of those values in official policy documents in Nord Troendelag?” This issue required an identification of the different values in the curricula of aesthetic III education before I could search for the same values in a chosen collection of county policy documents. As a theoretical and methodical approach I have used Fairclough’s critical discourse analysis and his three-stage model. From this theory I have chosen to focus more specifically on the concept of the “nodal point”, which becomes a headline over several synonymous terms. Every factor (term) that belongs to the nodal point gives nuance to the wider content of the nodal point. In this way the viewpoints and underlying significance will reveal themselves. That is precisely what critical discourse analysis should do: search for what lies hidden in the text. In the analysis of the curricula of aesthetic education I identified the nodal points of communication, reflection, experience and creative abilities. From the chosen county policy documents, the nodal points are self-confidence, well-being and rationalization. In this thesis I have created a few forms, which systematize the nodal points by individual, relational and societal values. This systematization makes it possible to take a look at similarities and differences between the curricula and the policy documents. From the analysis of aesthetical education’s curricula I see the technical, tactical and theoretical benchmarks without an aesthetical dimension. From the county policy documents I have identified divergent perspectives regarding the value of aesthetical education, which reveals a lack of competence with the politicians regarding the subject. Alternatively it says something about how the different political parties disagreeing about these values and that compromises are made without being consequent. Based on the analysis it becomes evident that it is a challenge to present an aesthetical dimension in aesthetical education’s own curricula.