Self-assessment - A study on students' perception of self-assessment in written English in Norway

Abstract

This study investigates how students at the lower secondary level perceive self-assessment when used as a tool to promote learning in written English. Self-assessment is a relatively new field of inquiry in Norwegian educational research since its formal introduction in 2009. Due to the fact that self-assessment has become a statutorily grounded practice in Norwegian compulsory education, this study aims to explore how students experience self-assessment as a phenomenon. There is little research that targets self-assessment in compulsory education in English in Norway. Hence, this study aims to produce new research-based knowledge about self-assessment in English at this level. The main objective of this study is to explore students’ perception of self-assessment, writing strategies, self-assessment techniques, and involvement in learning processes. Consequently, I carried out a writing project in a group of 21 English as Second Language (ESL) students at level 10 in a lower secondary school in Norway. This is a qualitative study with quantitative data as a background. The data collection consists of surveys, reflection logs, and interviews. This study found that students perceived self-assessment as judgment of own work and performance in accordance with self-assessment literature. The students saw self-assessment as a continuous cognitive process as well as a product either explicitly or implicitly. The most difficult aspect about self-assessment was accuracy, and several students expressed that honesty was the most important trait. The students experienced self-assessment as a metacognitive activity, i.e. taking an outside perspective on own learning. This study found that students with high levels of achievement used metacognitive and resource management strategies to a greater extent. There is a lack of teaching material and resources on such strategies. As a consequence, the present study encourages Norwegian policy makers to publish more material on metacognitive and resource management strategies. Other findings suggested that students enjoyed a variety of self-assessment techniques. Most students found increased involvement empowering, but some students emphasised that such increased responsibility should come with training. The same pertained to self-assessment.

Denne studien undersøker korleis elevar i ungdomsskulen oppfattar eigenvurdering når det vert nytta som ein reiskap for å fremje læring i skriftleg engelsk. Eigenvurdering er eit relativt nytt undersøkingsfelt i norsk utdanningsforsking sidan sin formelle introduksjon i 2009. Grunna faktumet at eigenvurdering har blitt ein lovfesta praksis i norsk grunnskule, så siktar denne studien på å utforske korleis elevar opplever eigenvurdering som eit fenomen. Det finst lite forsking som fokuserer på eigenvurdering i grunnskulen i engelsk i Noreg. Dermed så siktar denne studien på å skaffe ny forskingsbasert kunnskap om eigenvurdering i engelsk på dette nivået. Hovudmålet med denne studien var å utforske elevar si oppfatning av eigenvurdering, skrivestrategiar, eigenvurderingsteknikkar og medverknad i læringsprosessar. Følgjeleg gjennomførte eg eit skriveprosjekt i ei gruppe med 21 elevar med engelsk som andrespråk på 10. trinn i ein ungdomsskule i Noreg. Dette er ein kvalitativ studie med kvantitative data som bakgrunn. Datainnsamlinga består av spørjeundersøkingar, refleksjonsloggar og intervju. Denne studien fann at elevar oppfatta eigenvurdering som vurdering av eige arbeid og prestasjon i samsvar med eigenvurderingslitteratur. Eigenvurdering vart sett på som både ein kontinuerleg kognitiv prosess og som eit produkt anten eksplisitt eller implisitt. Det vanskelegaste aspektet ved eigenvurdering var grannsemd, og fleire elevar uttrykte at ærlegdom var den viktigaste eigenskapen. Elevane erfarte eigenvurdering som ein metakognitiv aktivitet, dvs. å ta eit utsideperspektiv på eiga læring. Denne studien fann at elevar med høg måloppnåing i større grad nytta metakognitive strategiar og studiestrategiar. Det er ein mangel på undervisningsmateriell og ressursar på slike strategiar. Derfor oppfordrar den noverande studien norske myndigheiter til å publisere meir materiale på metakognitive strategiar og studiestrategiar. Andre funn tydde på at elevane sat pris på eit mangfald av eigenvurderings-teknikkar. Dei fleste elevene fann auka medverknad som myndiggjerande, men nokon la vekt på at eit slikt auka ansvar bør kome med opplæring. Det same gjaldt for eigenvurdering.