ZAUM, – en punktering for menneskets verdighet: En etisk fordring hinsides enhver fornuft? Om språk og subjektdannelse i lys av Julia Kristevas perspektiver

Abstract

Avhandlingen er et teoretisk prosjekt som undersøker Julia Kristevas (1941-) språkteoretiske perspektiver. Hennes begrep om det semiotiske fokuseres og er avgjørende i fremstillingen av språk som en prosess; the signifying process. Som språkbruker blir det menneskelige subjektet et subjekt-i-prosess med et potensiale og et driv (det semiotiske) som kan realiseres, - eller ikke, i språklige meningdannende og -omdannende prosesser. Avhandlingens intensjon er å søke innsikter angående dette subjektet og dets prosesser, med følgende problemstilling: Hvordan kan Kristevas tenkning om språklige prosesser og funksjoner utgjøre et radikalt etisk aspekt ved pedagogisk tenkning og handling?

Avhandlingen søker inn i Kristevas arbeider med pedagogiske intensjoner. Det pedagogiske mandatet er i endring. Betingelsene for å være pedagog er i endring. Og: Betingelsene pedagogiske institusjoner representerer for et barn i utvikling er i endring. Ved å løfte et pedagogisk oppdrag ut av vår tids etablerte institusjoner og inn i historiske og kulturelle kontekster, søker avhandlingen – som et utgangspunkt – å tydeliggjøre sentrale trekk ved prosesser som pedagogikk er gitt å forvalte. Hvordan vårt utdanningssystem kan ivareta disse prosessene blir et sentralt spørsmål. Med bred oppmerksomhet søker avhandlingen Kristevas beskrivelser av mennesket. The signifying process er avgjørende for subjektets realisering som deltagende og medvirkende i kultur og samfunn. Kristevas begrepsapparat om språk, mening og subjekt undersøkes, og hvordan dette anvendes i hennes tenkning, engasjementer og produksjoner drøftes. Hennes subjekt-i-prosess bærer, ved det semiotiske, overskridende potensialer og tillegges stor betydning. Det argumenteres for nødvendigheten av et poetisk/estetisk aspekt ved språk. For å undersøke disse overskridende aspektene nærmere er Velimir Khlebnikov (1885-1922) og de russiske futuristene viet oppmerksomhet. Deres kunstneriske virksomhet innebar utstrakt eksperimentering og manipulasjon av språklige strukturer. Gjennom studier av Khlebnikovs kunstneriske og teoretiske bidrag gjøres ytterligere nyanserende drøftinger av Kristevas begreper. Det estetisk/poetiske aspektet representerer en bevegelig kraft – mer enn en logisk argumenterende – som aktualiserer noe utenforliggende: Meningsstrukturer utfordres, det åpnes for det alltid spørrende, og det fordres stadig ny menings(om)dannelse. Dette er innsikter som tilskriver det estetiske/poetiske et etisk aspekt.