Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFlobakk, Fride Røe
dc.date.accessioned2016-01-12T14:27:27Z
dc.date.available2016-01-12T14:27:27Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.isbn978-82-326-1347-2
dc.identifier.issn1503-8181
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2373515
dc.description.abstractSummary: The discourse of educational neuroscience is a complex field of study, encompassing an intricate and interrelated network of discursive structures, relations, and practices within and between different discursive levels. This multifaceted dissemination makes educational neuroscience an interesting topic for research, and in my doctorial study I use a critical discourse analysis in order to investigate the development and impact of educational neuroscience as a discourse. Attention is on academic, public, political, and Norwegian levels of the educational neuroscience discourse, as I address the four discourse analytical concepts of emergence, hegemony, recontextualisation over structural boarders, and recontextualisation over scalar boarders. In the first analytical part historical series of text from the 19th century and to the present day are analysed and discussed in order to elucidate the emergence and development of educational neuroscience as an academic project. I argue that educational neuroscience can be seen as a discipline emerging from a field of prior discourses by way of boundary problematization, transgression, and negotiation where old discursive elements are rearticulated into new discursive facets. The academic level of educational neuroscience is also the focus of attention in the second part, where I consider discursive struggles, hegemonic relations, notions of dominance, marginalisation, and power dimensions. A chief argument herein is that an underlying struggle between the ‘robust’ neuroscience (viz. natural science) and the ‘softer’ field of education (viz. social science) can be seen reverberated in hegemonic notions of neuroscientific dominion and marginalisation of educational explanations and educational practices within the field. In the third part attention is shifted from the academic level towards an analysis of how educational neuroscience is recontextualised in public media, in brain-based learning industries, in political documents, and in texts from intergovernmental interest actors. Attention is on the ways in which these different actors represent, appropriate, and have (or lack) dialogue with educational neuroscientific research. Also the forth analytical part considers educational neuroscience’s recontextualisation, although this time attention is across scalar boarders to the Norwegian level of discourse. My findings do at this level evince that there barely is any academic attention and debate concerning the linkage of education and neuroscience in Norway, this despite the fact that numerous (and often unscientific) traces of educational neuroscience are represented in Norwegian public and political fields. Overall, my critical discourse analytical findings evince that educational neuroscience is a complex and a continuous changeable discourse. The discourse can be seen manifested at different levels (e.g. the academic, the public, and the political level), it encompasses an intricate set of representations, values, approaches, structures, relations, practices, and actors, and it can additionally be seen to have emerged, and continue to develop, by means of discursive structures and strategic actions (viz. the power of discourse and the power over discourse). I further argue that certain difficulties arise by reason of educational neuroscience’s novelty and complexity. Not only do issues arise due to philosophical, theoretical, methodological, practical, and ethical bridging problems at the academic level, but difficulties do also arise when educational neuroscientific research is recontextualised at the public and political level. Considering that educational neuroscience is still developing as a discourse, I deem that actors working at the interface of education, psychology, and neuroscience - and also at the interface of the academic, public, and political level - have an opportunity to negotiate, re-articulate, and shape the discourse of educational neuroscience. In this construction I claim that much is to be gained by perceiving educational neuroscience as an anti-reductionistic and transdisciplinary endeavour.nb_NO
dc.description.abstractNorsk sammendrag: Den pedagogisk nevrovitenskapelige diskursen er et kompleks felt, som favner om et interaktivt nettverk av diskursive strukturer, relasjoner og praksiser både i og mellom ulike diskursive nivå. Denne kompleksiteten og mangfoldigheten gjør pedagogisk nevrovitenskap til et spennende forskningsobjekt og i mitt doktorgradsstudium tar jeg i bruk et kritisk diskursanalytisk og diskursteoretisk rammeverk for å studere utviklingen og nedslaget av pedagogisk nevrovitenskap som diskurs. Fokus ligger på det akademiske-, offentlige-, politiske- og det norske nivået av pedagogisk nevrovitenskap, der jeg videre tar for meg de fire analytiske konseptene ‘emergence’, ‘hegemony’, ‘recontextualisation over structural boarders’, and ‘recontextualisation over scalar boarders’. I den første analysedelen blir historiske tekster fra 1800-tallet og frem til i dag analyser og drøftet, dette for å belyse fremveksten og utviklingen av pedagogisk nevrovitenskap som et akademisk prosjekt. Her argumenterer jeg for å forstå pedagogisk nevrovitenskap som en disiplin som har vokset frem fra et felt av forhenværende diskurser - en utviklingsprosess som har funnet sted ved problematisering, overskridelse og forhandling av tidligere diskursive grenser, der gamle diskursive element har blitt re-artikulert til nye diskursive konsept. Det akademiske nivået ved pedagogisk nevrovitenskap er også i sentrum i den andre analysedelen, der jeg studerer diskursive kamper, hegemoniske relasjoner, forhold av dominans, marginalisering, samt ulike maktdimensjoner. Et sentralt argument her er at en underliggende kamp mellom den ‘robuste’ nevrovitenskapen (jf. naturvitenskapen) og det ‘mykere’ pedagogiske feltet (jf. humaniora og samfunnsvitenskapen), har fått utslag i hegemoniske aspekt knyttet til nevrovitenskapelig dominans og marginalisering av pedagogiske forklaringer og pedagogisk praksis i feltet. I den tredje delen er oppmerksomheten flyttet fra det akademiske feltet til en analyse av hvordan pedagogisk nevrovitenskap er rekontekstualisert i media, i den ‘hjernebaserte’ læringsindustrien, i politiske tekster og i tekster fra internasjonale organisasjoner. Fokus er på hvordan disse ulike aktørene representerer, tilegner seg, og har (eller mangler) dialog med pedagogisk nevrovitenskapelig forskning. Også den fjerde analysedelen omhandler rekontekstualiseringen av pedagogisk nevrovitenskap, men her er oppmerksomheten rettet over internasjonale og nasjonale grenser og til Norge. Mine funn viser her at det er liten akademisk oppmerksomhet og debatt rundt pedagogikk og nevrovitenskap i Norge, dette på tross at mange (og ofte uvitenskapelige) fremstillinger av koblingen mellom pedagogikk og nevrovitenskap er representert i det offentlige og det politiske felt i Norge. Samlet sett viser mine analytiske funn at pedagogisk nevrovitenskap er en kompleks diskurs i kontinuerlig forandring. Diskursen er manifestert i ulike nivå (slik som det akademiske, offentlige og politiske nivå) og den innehar et intrikat sett med relasjoner, verdier, perspektiver, retninger, strukturer, relasjoner, praksiser og aktører. Den har vokst frem, og utviklet seg videre, ved hjelp av strategiske handlinger og diskursive strukturer (dvs. ved hjelp av makten til diskursen samt makten over diskursen). Jeg argumenterer for at den relativt nyetablerte og komplekse diskursive strukturen til pedagogisk nevrovitenskap fører til visse utfordringer. Ikke bare oppstår utfordringer grunnet filosofiske, teoretiske, metodiske, praktiske og etiske brobyggingsproblematikk mellom feltene, men vanskeligheter oppstår også når pedagogisk nevrovitenskapelig forskning er rekontekstualisert til det offentlige og det politiske felt. Tatt i betraktning at den pedagogisk nevrovitenskapelige diskursen fortsatt er under utvikling, vil jeg hevde at aktører som jobber i møte mellom pedagogikk, psykologi og kognitive nevrovitenskap - samt i møte mellom de akademiske, offentlige og politiske diskursnivåene - har muligheter til å forhandle, re-artikulere, og forme den pedagogisk nevrovitenskapelige diskursen. I denne konstruksjonen vil jeg argumentere for viktigheten av å forstå pedagogisk nevrovitenskap som et anti-reduksjonistisk og transdisiplinært arbeid.nb_NO
dc.language.isoengnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoctoral thesis at NTNU;2015:343
dc.titleThe Development and Impact of Educational Neuroscience: A Critical Discourse Analysisnb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel