Erfaringer elever med hørselstap og deres lærere har med lyttehjelpemidler: En studie om hjelpemidlenes betydning for elevenes skolegang

Abstract

SAMMENDRAG: Majoriteten av norske elever med hørselstap får opplæring i inkluderende skoler. For å gi elevene tilrettelagt undervisning iverksettes flere intervensjonstiltak. Lyttehjelpemidler er et tiltak, som kan kompensere for hørseltap og bedre lytteforholdene. Både lærermikrofon og mikrofoner til medelever er ofte ordinært utstyr. Hjelpemidler er et sentralt satsningsområde i den norske velferdsstaten. Det skal bidra til at individer med nedsatt funksjonsevne aktivt deltar i samfunnslivet, og til et inkluderende samfunn. Avhandlingen undersøker hvordan hjelpemidler brukes i praksis, læreres og elevers holdninger til hjelpemidlene, og betydningen hjelpemidler kan ha for elevenes skolegang. Hjelpemidler er en av flere faktorer som kan være vesentlig. Internasjonal klassifiseringssystem for funksjon og funksjonshemming – barn og unge (ICF-CY) benyttes som et analyseverktøy for å undersøke samspillet mellom ulike faktorer i forhold til aktivitet (lytteoppfattelse) og deltakelse. Til sammen deltok 153 elever, 167 lærere og 137 foreldre i spørreundersøkelsen. I tillegg er rådgivere ved 17 hjelpemiddelsentraler intervjuet om praksis for tildeling av lyttehjelpemidler. Avhandlingen benytter kun datamateriale fra lærere, elever og hjelpemiddelsentraler. Avhandlingen består av fire selvstendige artikler. Resultatene viser at lærere i stor grad er villige til å implementere lærermikrofon i undervisningen, mens mikrofoner for medelever implementeres i mindre grad. Dette kan sees i sammenheng med at de er mer kompliserte å administrere og håndtere enn lærermikrofon. Et viktig funn er at uavhengig grad av hørselstap er elevene positive innstilt til mikrofoner. Dette indikerer at elever med lett tap også opplever nytte av mikrofoner. Når det gjelder høreapparater og cochlea implantat er elever med lett tap imidlertid mer negative innstilt enn elever med alvorlig tap, og bruker også høreapparater sjeldnere. Undersøkelsen avdekker at få elever oppfatter den totale klasseromskommunikasjonen optimalt. Størst problemer har de med å oppfatte medelever, noe som har sammenheng med at elevmikrofoner sjeldnere implementeres. Til tross for at få oppfatter klasseromsoptimalt oppgir lærerne at majoriteten av elever er faglig og sosialt deltakende tilsvarende andre medelever. Det er et komplekst samspill mellom flere faktorer som har betydning for elevenes skolegang og mulighet for deltakelse. Foreldres engasjement for sine barns skoleutvikling, læreres kompetanse, bruk av inkluderende intervensjoner, elevenes grad av funksjonstap, type funksjonsnedsettelser og personlige faktorer har betydning for elevenes mulighet til faglig deltakelse og oppfattelse av klasseromskommunikasjon. Avhandlingen viser at læringsmiljøet tilrettelegges i mindre grad her for elever med lett tap enn det gjør for elever med alvorlig tap. Det medfører at begge grupper oppfatter klasseromskommunikasjonen og deltar på samme nivå i læringsaktiviteter. Elever med sammensatte vansker mottar hyppig spesialundervisning og assistent, samtidig som mikrofoner implementeres sjeldent for dem i felles læringsaktiviteter. Elevene kommer dermed svakt ut både når det gjelder lytteoppfattelse, faglig og sosial deltakelse. Lyttehjelpemidler er positivt relatert til personlige faktorer som elevenes selvtillit og faglig motivasjon. Begge er faktorer som er positivt relatert til faglig deltakelse. Hjelpemidler kan bidra til å gjøre klasseromskommunikasjonen tilgjengelig og tilpasset elevene, og predikerer bedre elevenes oppfattelse av kommunikasjonen enn grad av hørselstap. Læreres implementering av mikrofoner signaliserer dessuten en aksept og forståelse for elevenes behov for tilrettelagt undervisning. Et tilrettelagt og støttende læringsmiljøet er sentralt for faglig deltakelse, men synes å ha mindre betydning for sosial deltakelse. Skolenes og lærernes inkluderende og ekskluderende praksiser får dermed følger for elevenes resultater.

ENGLISH SUMMARY: The majority of Norwegian students with hearing loss are educated in ordinary schools. Several interventions can be applied to ensure an equal education. Assistive listening devices are one intervention that can compensate for the students’ hearing loss. Both teachermicrophones and microphones used by peers are ordinary equipment. Assistive technology is a key priority for the Norwegian welfare state, in order to ensure that individuals with disabilities actively participate in the society and this contributes to an inclusive society. The thesis explores the use of the assistive technology in practice, the students’ and teachers’ view on the assistive technologies, and the importance of this equipment on the students’ schooling. Assistive listening devices are one of several factors that can be essential for the students’ schooling. International Classification of Function and Disability - Children and Youth is used as a research tool for analyzing the interaction between several factors on activity and participation. In total, 153 students with hearing loss, 167 teachers and 137 parents participated in the surveys. In addition, 17 Assistive Technology Centers were interviewed about their practice of granting assistive listening devices. Only data from the teachers, the students and the Assistive Technology Centers are included in the thesis. The thesis consists of four independent articles. The results show that the teachers to a great extent are willing to implement their own microphone into the teaching, but to a lesser extent microphones used by classmates. The reason for this is that they are more complex to manage and handle than the teacher-microphones. An interesting finding is that the students independent of the degree of hearing loss appeared positive towards the microphones, which implicate that all the students have benefits of this technology. However the students with mild hearing loss had more negatively view on hearing aids and cochlea implant compared to the students with severe hearing loss, and also seldom used hearing aids. Few students had an ultimate perception of classroom communication, and especially classmates were difficult to perceive which are related to the insufficient use of microphones by classmates However, according to the teacher the majority of the students participated academically and socially equally as to other peers. There is a complex interaction between several factors that are related to the students' schooling and possibility to participate academically. Parents’ involvement in their child's school progress, teachers’ competency, inclusive interventions, bodily functions as the degree of hearing loss and whether the students had several impairments/difficulties and personal factor have an importance on the students possibility to understand classroom communication and participate academically. The results show that the learning environment is less adjusted here for the students with mild hearing loss compared to the students with severe hearing loss. Consequently both groups understand the communication and participate academically equally. The students with several impairments/difficulties often receive special education and assistants and at the same time the microphones were rarely implemented for them in common learning activities. The students’ understanding of classroom communication and their participation socially and academically were low. Use of assistive listening devices is associated with personal factors as self-confidence and academically motivation, which have a positive relationship to academically participation. The assistive listening devices contribute to an accessible and adapted communication. Use of this technology predicts the students’ perception of communication regardless the degree of hearing loss. The teachers’ implementation of the microphones indicates an acceptance and understanding of the students' needs for a supportive and adapted learning environment. A supportive learning environment is central for the students’ academic participation, but affects less their social participation. The use of inclusive and exclusive practices by the schools and by the teachers has an implication on the students’ results.