Budsjettkritikkens relevans i norske kommuner : en kvantitativ studie

Abstract

Selv om budsjettet i lengre tid har vært det mest brukte økonomistyringsverktøyet i verden, har det samtidig blitt sterkt kritisert. På bakgrunn av kritikken har flere skandinaviske selskaper valgt å avskaffe budsjettet og erstattet det med andre styringsverktøy. I kommunal sektor har budsjettet fortsatt en veldig sentral rolle, blant annet fordi kommuner gjennom reguleringer er pålagt å bruke budsjetter i økonomistyringen. Opplever kommunene at styringsverktøyet fungerer, eller er de i noen grad enige i kritikken som blir rettet mot budsjetter? Formålet med denne masteravhandlingen er å kartlegge budsjettkritikkens relevans i norske kommuner gjennom følgende problemstilling: «Hvor relevant er budsjettkritikken i norske kommuner?» For å besvare problemstillingen har det blitt gjennomført en spørreundersøkelse av kommunesektoren, der totalt 277 økonomisjefer og rådmenn har svart på vegne av sine kommuner. Med hensikt å studere hvilke faktorer som kan påvirke enigheten i budsjettkritikken ble det også spurt om respondentens karakteristika, samt betingelsesfaktorene strategi og usikkerhet i spørreskjemaet. Med bakgrunn i dette blir resultatene fra undersøkelsen diskutert i lys av kritikken rettet mot budsjetter, karakteristika ved økonomisjef og betingelsesteori. Funnene fra kartleggingen indikerer at norske kommuner ikke er spesielt enige i kritikken rettet mot budsjetter og at budsjettkritikken derfor er lite relevant i kommunesektoren. Imidlertid er de mer enig i kritikken som omhandler budsjettets rolle i håndteringen og tildelingen av ressurser. Når det gjelder sammenhengen mellom økonomisjefens egenskaper og kommunenes grad av enighet i budsjettkritikken tilsier analysen vår at økonomisjefens alder, ansiennitet, antall års høyere økonomisk utdanning og utdanningsbakgrunn kan være relevante faktorer for å forklare enigheten i budsjettkritikken. Samtidig gir analysen støtte for sammenhengen mellom økonomisjefens erfaring fra privat sektor og enighet i kritikken som omhandler gaming. Vi finner også en sammenheng mellom kommunenes opplevde usikkerhet i omgivelsene og deres grad av enighet i budsjettkritikken. Blant annet på grunn av den offentlige konteksten er funnene knyttet til karakteristika ved økonomisjef og usikkerhet viktige bidrag til Upper Echelons litteraturen og betingelsesteori.