Budsjettkritikkens relevans i norske kommuner : en kvantitativ studie
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2372540Utgivelsesdato
2016-01-05Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NTNU Handelshøyskolen [1563]
Sammendrag
Selv om budsjettet i lengre tid har vært det mest brukte økonomistyringsverktøyet i verden,
har det samtidig blitt sterkt kritisert. På bakgrunn av kritikken har flere skandinaviske
selskaper valgt å avskaffe budsjettet og erstattet det med andre styringsverktøy. I kommunal
sektor har budsjettet fortsatt en veldig sentral rolle, blant annet fordi kommuner gjennom
reguleringer er pålagt å bruke budsjetter i økonomistyringen. Opplever kommunene at
styringsverktøyet fungerer, eller er de i noen grad enige i kritikken som blir rettet mot
budsjetter? Formålet med denne masteravhandlingen er å kartlegge budsjettkritikkens
relevans i norske kommuner gjennom følgende problemstilling:
«Hvor relevant er budsjettkritikken i norske kommuner?»
For å besvare problemstillingen har det blitt gjennomført en spørreundersøkelse av
kommunesektoren, der totalt 277 økonomisjefer og rådmenn har svart på vegne av sine
kommuner. Med hensikt å studere hvilke faktorer som kan påvirke enigheten i
budsjettkritikken ble det også spurt om respondentens karakteristika, samt
betingelsesfaktorene strategi og usikkerhet i spørreskjemaet. Med bakgrunn i dette blir
resultatene fra undersøkelsen diskutert i lys av kritikken rettet mot budsjetter, karakteristika
ved økonomisjef og betingelsesteori.
Funnene fra kartleggingen indikerer at norske kommuner ikke er spesielt enige i kritikken
rettet mot budsjetter og at budsjettkritikken derfor er lite relevant i kommunesektoren.
Imidlertid er de mer enig i kritikken som omhandler budsjettets rolle i håndteringen og
tildelingen av ressurser. Når det gjelder sammenhengen mellom økonomisjefens egenskaper
og kommunenes grad av enighet i budsjettkritikken tilsier analysen vår at økonomisjefens
alder, ansiennitet, antall års høyere økonomisk utdanning og utdanningsbakgrunn kan være
relevante faktorer for å forklare enigheten i budsjettkritikken. Samtidig gir analysen støtte for
sammenhengen mellom økonomisjefens erfaring fra privat sektor og enighet i kritikken som
omhandler gaming. Vi finner også en sammenheng mellom kommunenes opplevde usikkerhet
i omgivelsene og deres grad av enighet i budsjettkritikken. Blant annet på grunn av den
offentlige konteksten er funnene knyttet til karakteristika ved økonomisjef og usikkerhet
viktige bidrag til Upper Echelons litteraturen og betingelsesteori.