Respons i en etterspent skjærvegg fra jordskjelvlaster
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/237212Utgivelsesdato
2013Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Det ble tatt utgangspunkt i en oppspent veggskive med slakkarmering. Oppgaven gikk ut på å studere hvordan den oppspente armeringen og slakkarmeringen samvirker, når veggskiven utsettes for seismiske påkjenninger.Spennarmeringen bidrar med stivhet til konstruksjonen, slik at bevegelsene horisontalt i skivens horisontalplan er betydelig lavere enn uten denne. Men en stivere konstruksjon, vil også bli påkjent av større krefter fordi den har begrenset mulighet for deformasjoner. Slakkarmeringen på sin side bidrar med duktilitet til veggskiven. Dersom slakkarmeringen tillates å flyte før spennarmeringen får for høyt spenningsnivå, vil man få en duktil mekanisme i veggskiven. Men hvis dette ikke er mulig, må man dimensjonere slik at spennarmeringen forblir elastisk, for å unngå kollaps av veggskiven.Det ble funnet at å spenne opp til største tillatte oppspenning, 1360 MPa, ga veldig ulike resultater avhengig av størrelsen på den dimensjonerende grunnakselerasjon for grunntype A, ag. For ag lik 1.0m/s2 kollapset veggskiven omtrent samtidig med at tidsserien maksimale akselerasjon inntraff: Veggskiven har for liten evne til deformasjon i forhold til de seismiske påkjenninger. Men ved å sette ag lik 0.72m/s2 forble veggskiven elastisk.Det ble derfor gjort ett parameterstudium der man reduserte oppspenningen til 1000 MPa. For en ag lik 0.72 m/s2, var responsen lav i forhold til de spenninger og tøyninger som fulgte av å spenne opp gjengestengene. En økning av ag til 1.0 m/s2, og variasjon i mengde slakkarmering ga til slutt spenninger i slakkarmeringen på 350 MPa, og i gjengestengene på 1160 MPa. Responsen i spennarmering virket å være lite påvirket av mengden slakkarmering i modellen. På grunnlag av analysene i denne oppgaven virker det derfor ikke mulig å få til at slakkarmeringen flyter. Det er dermed vanskelig å få til en veggskive som både har stivhet og har mulighet for en duktil deformasjonsmekansime, og man må derfor dimensjonere slik at spennarmeringen blir værende elastisk under den seismiske eksitasjonen. Noe den og blir i analysene gjort i denne oppgaven.