"Hvem er vi?" : en studie av relasjoner og nasjonale kulturer

Abstract

Oppgaven ble utviklet i samarbeid med TeknoEn, en norsk avdeling i en multinasjonal ingeniørbedrift, med ansatte fra over tjue nasjonaliteter. I sammenheng med økende globalisering er det i større grad forventet at bedrifter vet hvem de er, samt formidler dette utad (Kvåle & Wæraas, 2006). Det var derfor ønskelig å studere hvordan TeknoEns organisasjonsidentitet («hvem er vi?») påvirkes av sammensetningen av ansatte med flere ulike nasjonaliteter. Tidligere forskning sier at sosial interaksjon legges som grunnlag for dannelsen av organisasjonsidentitet (Albert & Whetten, 1985 og Hatch & Schultz, 2002). Imidlertid sier den ingenting om hvordan dette påvirkes av ansattes nasjonale kultur. Oppgavens problemstilling lyder dermed som følger; «Hvordan påvirker relasjoner mellom ansatte med ulik nasjonalitet TeknoEns organisasjonsidentitet?» Organisasjonsidentitet er svaret på spørsmålet «hvem er vi?», og grunnlaget legges som nevnt av sosiale interaksjoner - eller relasjoner. Oppgaven har Hatch & Schultz’ (2002) dynamiske organisasjonsidentitetsmodell som teoretisk grunnlag, og anser organisasjonsidentitet som en «flyt» mellom organisasjonskultur, -identitet og image. Teorien sier at nasjonale kulturer påvirker hvordan individer tolker og håndterer ulike situasjoner og hendelser (Sjøvold, 2010 og Hollensen, 2012), samtidig som den kan påvirke hvordan individer prioriterer å skape relasjoner (Hall, 1960 i Hollensen, 2012; 152). Empirisk data ble innsamlet gjennom intervju og SPGR feltanalyser, med et utvalg bestående av ansatte fra seks land; Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike, Kina og India. Oppgaven har en hermeneutisk tilnærming, og problemstillingen besvares gjennom fortolkninger av respondentenes egne forståelser av fenomenet.

Det ble funnet at ansatte ved TeknoEn innehar en felles oppfattelse av organisasjonsidentiteten. Det var altså ingen tegn til multiple identiteter basert på nasjonalitet. Grupperinger basert på nasjonalitet ble observert, men ikke oppfattet som rigide nok til å defineres som subkulturer. Det ble observert utfordringer i relasjonsbyggingen mellom ansatte med ulik nasjonalitet, blant annet grunnet språk og interesser. Imidlertid ble det observert at en felles ingeniørbakgrunn kan redusere disse utfordringene. Konklusjonen ble dermed at relasjoner mellom ansatte med ulik nasjonalitet ikke påvirker TeknoEns organisasjonsidentitet. Dette er imidlertid ikke det samme som å konkludere med at relasjoner generelt ikke påvirker TeknoEns organisasjonsidentitet. At ingeniørkulturen var fremtredende blant de ansatte kan være av interesse for andre ingeniørbedrifter, men også for andre bedrifter og i andre kontekster der faget står sterkt. Ved inkludering av andre nasjonaliteter og bedrifter i andre studier kan elementer ved relasjoner mellom ansatte med ulike nasjonaliteter og organisasjonsidentitet studeres nærmere. Som nevnt ble det ikke oppfattet multiple identiteter innad i TeknoEn, men det ble observert tegn til ulike identiteter hos TeknoEn som selvstendig enhet og TeknoEn som en del av det totale konsernet. Videre forskning kan dermed med fordel studere denne interaksjonen og hvordan dette påvirker TeknoEn.