"Hvem er vi?" : en studie av relasjoner og nasjonale kulturer
Master thesis

View/ Open
Date
2015-12-18Metadata
Show full item recordCollections
- NTNU Handelshøyskolen [1782]
Abstract
Oppgaven ble utviklet i samarbeid med TeknoEn, en norsk avdeling i en multinasjonal
ingeniørbedrift, med ansatte fra over tjue nasjonaliteter. I sammenheng med økende
globalisering er det i større grad forventet at bedrifter vet hvem de er, samt formidler dette
utad (Kvåle & Wæraas, 2006). Det var derfor ønskelig å studere hvordan TeknoEns
organisasjonsidentitet («hvem er vi?») påvirkes av sammensetningen av ansatte med flere
ulike nasjonaliteter. Tidligere forskning sier at sosial interaksjon legges som grunnlag for
dannelsen av organisasjonsidentitet (Albert & Whetten, 1985 og Hatch & Schultz, 2002).
Imidlertid sier den ingenting om hvordan dette påvirkes av ansattes nasjonale kultur.
Oppgavens problemstilling lyder dermed som følger;
«Hvordan påvirker relasjoner mellom ansatte med ulik nasjonalitet
TeknoEns organisasjonsidentitet?»
Organisasjonsidentitet er svaret på spørsmålet «hvem er vi?», og grunnlaget legges som nevnt
av sosiale interaksjoner - eller relasjoner. Oppgaven har Hatch & Schultz’ (2002) dynamiske
organisasjonsidentitetsmodell som teoretisk grunnlag, og anser organisasjonsidentitet som en
«flyt» mellom organisasjonskultur, -identitet og image. Teorien sier at nasjonale kulturer
påvirker hvordan individer tolker og håndterer ulike situasjoner og hendelser (Sjøvold, 2010
og Hollensen, 2012), samtidig som den kan påvirke hvordan individer prioriterer å skape
relasjoner (Hall, 1960 i Hollensen, 2012; 152).
Empirisk data ble innsamlet gjennom intervju og SPGR feltanalyser, med et utvalg bestående
av ansatte fra seks land; Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike, Kina og India. Oppgaven har
en hermeneutisk tilnærming, og problemstillingen besvares gjennom fortolkninger av
respondentenes egne forståelser av fenomenet.
Det ble funnet at ansatte ved TeknoEn innehar en felles oppfattelse av
organisasjonsidentiteten. Det var altså ingen tegn til multiple identiteter basert på nasjonalitet.
Grupperinger basert på nasjonalitet ble observert, men ikke oppfattet som rigide nok til å
defineres som subkulturer. Det ble observert utfordringer i relasjonsbyggingen mellom
ansatte med ulik nasjonalitet, blant annet grunnet språk og interesser. Imidlertid ble det
observert at en felles ingeniørbakgrunn kan redusere disse utfordringene. Konklusjonen ble
dermed at relasjoner mellom ansatte med ulik nasjonalitet ikke påvirker TeknoEns
organisasjonsidentitet. Dette er imidlertid ikke det samme som å konkludere med at
relasjoner generelt ikke påvirker TeknoEns organisasjonsidentitet.
At ingeniørkulturen var fremtredende blant de ansatte kan være av interesse for andre
ingeniørbedrifter, men også for andre bedrifter og i andre kontekster der faget står sterkt. Ved
inkludering av andre nasjonaliteter og bedrifter i andre studier kan elementer ved relasjoner
mellom ansatte med ulike nasjonaliteter og organisasjonsidentitet studeres nærmere. Som
nevnt ble det ikke oppfattet multiple identiteter innad i TeknoEn, men det ble observert tegn
til ulike identiteter hos TeknoEn som selvstendig enhet og TeknoEn som en del av det totale
konsernet. Videre forskning kan dermed med fordel studere denne interaksjonen og hvordan
dette påvirker TeknoEn.