3D-modellering av hydrogeologiske forhold i Hausmannskvartalet, Oslo kommune
Abstract
Masteroppgaven (60 studiepoeng) med tittelen 3D-modellering av hydrogeologiske forhold i Hausmannskvartalet, Oslo kommune er skrevet av Anniken Mjøen Solli ved Institutt for Geologi og Bergteknikk, NTNU. Mastergradsarbeidet ble avsluttet i mai 2014. Formålet med oppgaven var å finne mulige årsaker til skadene på de vernede/verneverdige murgårdene fra siste halvdel av 1800-tallet i Hausmannskvartalet i Oslo. En vanlig byggeteknikk på denne tiden var å fundamentere på treflåter der hvor grunnen hadde middels bæreevne. Undergrunnen i Hausmannskvartalet består hovedsakelig av varierende mektigheter av leire over fjell. Der hvor det er langt til fjell er det ofte fundamentert på flåter som flyter i leiren og som kan være utsatt for råteskader hvis grunnvannsnivået blir lavere enn når byggene ble oppført. En senket grunnvannsstand fører til tørkesprekker i leiren og oksygen slipper inn til fundamentet. Derfor har en del av byggenes fundamenteringsforhold samt grunnvannsnivået i området blitt undersøkt. Dette viser at i de fleste områdene ligger grunnvannsnivået lavere enn fundament, og et senket grunnvannsnivå er dermed en sannsynlig årsak til skadene. Det må nevnes at det er knyttet en del usikkerheter til om det interpolerte grunnvannsspeilet er tilfredsstillende likt det reelle, og nye grunnvannsmålinger er derfor anbefalt. En annen mulig årsak til bygningenes skader, er setninger. Det er gjort setningsmålinger i sentrum av Oslo av Dehls & Nordgulen (2004) som viser at flere områder i Hausmannskvartalet setter seg. Det er vanskelig å vurdere om skadene skyldes tradisjonelle setninger eller forråtnelse av trefundamentene, fordi for mange av bygningene ser begge deler ut til å være en sannsynlig årsak. En 3D-modell basert på alle tilgjengelige data samt en forenklet modell av undergrunnen ble laget. Modellene viser løsmassene mellom fjell og terrengnivå, og basert på tykkelsen av setningsømfintlige masser, ble det vurdert hvor setningspotensialet er stort. Geologisk 3D-modellering ble vurdert som en god metode for å studere fundamentenes tilstand uten fysisk å grave opp for å undersøke fundamentet. Derimot er metoden mindre egnet til å vurdere setningsrisikoer uten å ha mer informasjon. Både den fullstendige og den forenklede geologiske modellen er trolig detaljerte nok til å tas med som beslutningsgrunnlag i byplanlegging. Det anbefales at det videre gjøres en grunnvannsovervåkning og at det settes inn tiltak for å stabilisere og lokalt øke det trolig for lave grunnvannsnivået.