The Grammar of Verb-Particle Constructions in Spoken Norwegian
Abstract
Samandrag:
Avhandlinga The Grammar of Verb-Particle Constructions in Spoken Norwegian tek føre seg verbpartikkelkonstruksjonar i norske målføre. Ein verbpartikkel er eit lite element (oftast ein preposisjon) som er semantisk og syntaktisk sterkt knytt til hovudverbet i setninga, og dessutan ofte til ein omkringliggjande substantivfrase (DP). I norsk kan partikkelen stå anten til venstre (LPrt) eller høgre (RPrt) for DP-en; i det følgjande dømet er ut partikkelen: Johan kasta (ut) hunden (ut). Medan partikkelen i regelen berre står til venstre for DP i svensk og berre til høgre for DP i dansk, har det i den teoretisk-lingvistiske litteraturen tradisjonelt vore hevda at partikkelen alternerer fritt i norsk. Men i den dialektologisk orienterte litteraturen har det lenge vore hevda at partikkelen er føretrekt til venstre i norske målføre. Med data mellom anna frå det nordiske dialektkorpuset og frå feltarbeid gjort i det trøndske dialektområdet stør eg den dialektologiske tilnærminga.
Eg freistar å forklare skilnaden mellom LPrt- og RPrt-konstruksjonar semantisk, og hevdar at setninga Johan kasta ut hunden er ein meir dynamisk og prosessaktig konstruksjon enn det resultative alternativet, Johan kasta hunden ut. Eg diskuterer òg metaforiske konstruksjonar, som ikkje er assosierte med ei retning: Johan tenkte ut planen. Desse har ein endå sterkare tendens til å la partikkelen stå til venstre enn den retningsgjevande varianten.
Avhandlinga er fundert i eit generativt rammeverk og plasserer seg i prinsipp- og parametertradisjonen, men framfor alt òg i det nykonstruksjonistiske rammeverket. Særleg frå kapittel 5, når avhandlinga bringar nye og tidlegare til dels uutforska data på bana, blir tilhøvet mellom ein tradisjonell derivasjonell modell og ein nynonstruksjonistisk (eksoskeletal), representasjonell modell studert meir i detalj. Her diskuterer eg setningar som ta av bordet og gå på toget i dei to ulike modellane og prøver å finne ut kva semantiske konsekvensar valet av modell får. I utgangspunktet skil eg mellom tre semantiske nivå: eit strukturelt, eit leksikalsk og eit ikkje-lingvistisk nivå. Eg konkluderer med at valet av ein representasjonell modell gjer at noko av semantikken som er rekna for å vere strukturell i dei tradisjonelle derivasjonelle modellane, må høyre heime i det ikkje-lingvistiske domenet.
I den siste delen av avhandlinga diskuterer eg preposisjonen/partikkelen med syntaktisk og semantisk og prøver å avklare kva den semantiske eigenskapen samanstilling tyder. Summary:
The thesis The Grammar of Verb-Particle Constructions in Spoken Norwegian discusses verb-particle constructions in Norwegian dialects. A verb-particle is a small element (typically a preposition) with a strong affinity to the main verb of the clause, and in most cases also to an associated noun phrase (DP). In Norwegian, the particle appears either to the left (LPrt) or the right (RPrt) of the DP; in the following example, ut ‘out’ features as the particle: Johan kasta (ut) hunden (ut) ‘John threw (out) the dog (out)’. While the particle is as a rule distributed only to the left in Swedish and only to the right in Danish, the theoretical linguistics literature has generally claimed that there is free alternation in Norwegian. However, in the dialectologically oriented literature, it has been claimed for a long time that the preferred position of the particle is to the left in the Norwegian dialects. With data mainly from The Nordic Dialect Corpus and from fieldwork done in the Central Norwegian dialect area, I support the dialectological claim.
I aim to explain the difference between LPrt and RPrt constructions semantically, and I claim that the sentence Johan kasta ut hunden ‘John threw out the dog’ is more dynamic and process-like than its resultative counterpart, Johan kasta hunden ut ‘John threw the dog out’. Also, I discuss metaphorical constructions, which are not associated with direction: Johan tenkte ut planen ‘John figured out the plan’. These constructions show an even stronger tendency of preferring a left-handed particle than the directional variant.
The theoretical basis for my analysis is generative grammar; it relates to the Principles and Parameters framework, but also to the neo-constructional framework. From chapter 5, the thesis introduces data that have not been shed much light on earlier, and here the relation between a traditional derivational model and a neo-constructional (exoskeletal) representational model is explored in detail. I discuss sentences such as ta av bordet ‘clear the table’ and gå på toget ‘go on the train’ in the two different models and try to figure out the semantic consequences of the choice of model. Basically I distinguish between three semantic levels: a structural level, a lexical level, and a non-linguistic (general-conceptual) level. I conclude that when a representational model is adopted, some of the properties that are considered to be structurally based in the traditional derivational approaches are relegated to the non-linguistic domain.
The last part of the thesis discusses the preposition/particle med ‘with’ syntactically and semantically, and aims to define what the semantic property of juxtaposition means.