Vurdering av sikringstiltak mot snøskred i regi av Statens vegvesen, Region Nord

Abstract

Norge er et land der snøskred er et vanlig naturfenomen, og ulykker som følge av snskred har alltid vært et problem for det norske vegnettet. Statens vegvesen har gjennom de siste årene dimensjonert og utformet en rekke sikringstiltak mot sønskred. I ettertid har undersøkelser vist at sikringstiltakene ofte ikke tilfredsstiller krav til sikringseffekt, og vil kunne redusere sikringsnivået på den skredutsattestrekningen. Det ble i samarbeid med Statens vegvesen (Vegdirektoratet og Region Nord) valgt ut 8 skredsikringsprosjekter fordelt i Nordland, Troms og Finnmark, som skulle vurderes med tanke på ulike faktorer som har gitt og som kan gi sikringstiltaket redusert sikringseffekt.

I denne vurderingen ble det lagt vekt på faktorer som kvalitet på rassikringsplanene for de skredutsattestrekningene, om tiltakene var dimensjonert etter anbefalinger i dimensjoneringskriterier, og om det var avvik mellom opprinnelig plan for tiltaket og utført arbeid. I tillegg ble tiltakets effekt sett fra trakant og vedlikehold også vurdert. Ut i fra befaringer og innsamlet material av de ulike prosjektene ble sikringstiltak som overbygg, stålrørtunnel, snøskjermer, fangvoll, ledevoll, sjøfylling og bred grøft, vurdert.

Kvalitet på rassikringsplan:

Resultatene viser at rassikringsplanene ofte har for dårlig kvalitet med tanke på at den skal brukes i planleggingsfasen av et skredsikringsprosjekt. Det viser seg at forslaget til sikringsmetode som rassikringsplanen har foreslått, flere ganger ikke har blitt fulgt. I tilfeller der rassikringsplanen har blitt fulgt, har man ofte i ettertid måttet utbedre eller endre eksisterende sikringsmetode for å oppnå et mer akseptabelt sikringsnivå.

En av årsakene til mindre god kvalitet på rassikringsplanen er at under arbeidet med denne har det sannsynligvis blitt lagt for lite vekt på for undersøkelser av skredområdet. For å oppnå bedre kvalitet på rassikringsplanen er det blant annet foreslått at det br legges mer vekt på informasjon om løsneområdet,skredutbredelse, ulike skredtyper, skredfrekvens i hvert skredløp, og hvilket sikringsnivå man ønsker å oppnå med tiltaket.

Eventuelle avvik i forhold til dimensjoneringskriterier og retningslinjer:

Resultatene viser at de fleste skredsikringsprosjektene ofte har tiltak som ikke er dimensjonert etter anbefalingene som stilles i dimensjoneringskriteriene.

Når det gjelder beregning av skredlaster på overbygg viser det seg at Statens vegvesen sannsynligvis har underestimert avbyningskreftene i forhold til sveitsiske retningslinjer. Videre er dreneringssystem tilknyttet overbyggene ofte ikke erosjonssikret etter anbefalinger som stilles i dimensjoneringskriteriene. Det viser seg også at ledevoller har i flere tilfeller for stor vinkel i forhold til skredretning, og er bygget av løsmasser som har for høyt innhold av nsto. Resultatene viser også at ledevoll som er bygget i brattterreng med slak vollskråning på skredsiden vil yte beskjeden motstand mot skredbevegelsen. Det fremgår av resultatene at flere av fangvollene som ble undersøkt i denne oppgaven etter dimensjoneringskriteriene er for lave til å tilfredsstille krav til sikringsnivå.

Det er blant annet foreslått at vollskråningen som heller mot skredsiden br bygges brattest som økonomisk mulig med tørrmur eller geotekstiler. Denne utformingen vil ta ut mer energi fra skredene.

Avvik mellom utført arbeid og gjeldene plan for tiltaket:

Det er flere av sikringstiltakene som har avvik mellom ferdig utført arbeid og opprinnelig plan. Resultatene viser at disse avvikene har oppstått i planleggingsfasen eller i byggeprosessen av skredsikringsprosjektet. Hovedårsakene til disse avvikene skyldes i ere tilfeller for dårlig forunderskelse av vannproblematikk og grunnforhold i området, og at det generelt er mindre god kvalitet på byggeplaner. Når det gjelder forundersøkelser av vannproblematikk og grunnforhold viser det seg at dette er ekstra viktig i forbindelse med bygging av overbygg i områder der man har morene - og skredavsetninger. For å øke kvaliteten på byggeplan, sørlig for voller er det foreslått at vollhyde, skråningsvinkler og dimensjoner til lagringsområdetbr komme klart frem på byggeplanen.

Tiltakets eekt sett fra trakant og vedlikehold:

Det viser seg at det er en rekke tiltak som har redusert effekt sett fra trakant og vedlikehold. Resultatene viser at dreneringssystem ofte er for dårlig erosjonssikret og i tillegg er utformet med et for lite fall. Dette vil gi tiltaket kt behov for vedlikehold. Videre har snøskjermene ofte dårlig tilgjengelighet for vedlikehold på grunn avsides beliggenhet. Resultatene viser også at det er fare for nedfall av løsmasser på veg fra skråning eller ledevoll som ligger over portalene til overbyggene. I tillegg har flere av overbyggene fått vannansamlinger påa veg.

For å unngå nedfall fra skråning/ledevoller som ligger over portalene til overbyggene har det blitt foreslått at ledevollene kan bygges opp med tørrmur slik at vollskråningen blir 90 grader, hvis dette er mulig med tanke på konomiske og anleggstekniske forhold. Man vil da hindre nedfall av løsmasser i forbindelse med erosjon, og man vil i tillegg hindre at skavler bygges opp på lesiden av vollskråningen.

Norway is a country where avalanches are a very common nature phenomenon, and accidents caused by avalanches have always been a problem for Norwegian roads. The public roads administration has through the last years dimensioned and designed many different protections against avalanches. Later, investigations have showed that the avalanche protections several times have not satisfied the requirements for the effect of avalanche protection. Low effect of the avalanche protection can reduce the risk level at the avalanche exposed road sections. Through cooperation with the public roads administration (Vegdirektoratet and Region Nord), 8 avalanche protection facilities distributed in Nordland, Troms and Finnmark, were chosen with purpose to evaluate different factors which can reduce the effect of the avalanche protections.

In this evaluation, factors like the quality of the avalanche protection plan for the different roadsections, if the avalanche protection was dimensioned after the guidelines, if there was deviation between the original plan and finished work for the avalanche protection, were considered. In addition, the effects of avalanche protection seen from the side of the road user and maintenance were also evaluated. From inspections and collected material from different facilities, avalanche protection like snow sheds (galleries), snow fences, catching dams, deflecting berms, sea  filling, and wide ditch, were evaluated.

The quality of the avalanche protection plan:

The results show several times that the avalanche protection plan has to bad quality with a view it shall be used in the planning stage of an avalanche protection facility. The suggestion to protection method in the avalanche protection plan has several times not been followed. In the cases where the plan actually has been followed the results show that the current avalanche protection in later times where repaired or changed to reach a greater risk level.

Too little stress on preliminary investigations of the avalanche area is probably one of the reasons that can cause reduced quality of the avalanche protection plan. To reach a greater quality it has been suggested to do more investigations of the starting zone characteristics, the avalanche distribution, different typesof avalanches, the avalanche frequency in each track, and what risk level the avalanche protections should obtain.

Possible deviations in proportion to the design guidelines:

The results show that most of the avalanche protection facilities contain avalanche protection that are not dimensioned after the recommendations in the design guidelines.

In the calculations of forces from avalanches on the snow sheds(galleries), the results show that the public road administration probably have dimensioned with lower diversion forces than the recommendations in the Swiss design guidelines. Further, the drainage system connected to the snow sheds is in several cases not protected against erosion as recommended in the guidelines. In addition, several deflecting berms have not satisfied the deflection angle in proportion to the avalanche flow direction, and are built with too high percentage of fine-graded materials. The results also show that the deflecting berms will have reduced effect against the avalanche motion in steep terrain. In this exercise, the design height of several of the catching dams which were investigated was not high enough based on the design guidelines to satisfy the risk level.

Among other things it has been suggested that the slope on the uphill side of the catching dam shouldbe built as steep as economically possible with dry wall or geotextile. The steep slope on the uphill sidewill take out more energy from the avalanche.

Deviation between finished work and the original plan for the avalanche protection:

Most of the avalanche protections have deviation between the original plan for the avalanche protection and finished work. The results show that the deviations have aroused in the planning stage or in the building stage of the avalanche protection facility. The most common reason for these deviations is insuffcient preliminary investigation of problems connected to water and ground condition, and not so good quality of the building plans. The results show that it is especially important with good investigations of problems connected to water and ground condition in cases where snow sheds shall be built in areas with much moraine and avalanche deposits. To reach greater quality of the building plans, especially for catching dams, it has been suggested that design height, slope angles, and dimensions of the catching area should be showed in the building plan.

The effect of the avalanche protection seen from road user and maintenance:

Several of the avalanche protections have reduced effect seen from the side of the road user and maintenance.The results show that the drainage system many times doesn't have good enough protection against erosion, and are not steep enough to get a sufficient drainage. This will increase the avalanche protections need for maintenance. Further, most of the snow fences are not accessible for maintenance because of a distant location. The results also show that the soil in slopes and deflecting berms over the entrance to the snow sheds can fall down on the road. In addition, several of the snow sheds have problems connected to water accumulation on the roads inside the galleries.

To avoid downfall from the slopes/deflecting berms over the entrance to the snow sheds, it has been suggested to build the deflecting berms with dry walls to make the slopes 90 degrees, if this is possible regarded to economic and engineering issues. This can avoid downfall of loose material connected to erosion processes, and avoid cornices to grow up on the leeward side of the slope.