dc.description.abstract | Denne studien belyser hvordan lærere i barneskolen kan støtte elever som har opplevd at en av foreldrene dør. Undersøkelsen har en kvalitativ tilnærming med semistrukturert intervju som metode. Funnene er basert på erfaringene, meningene og opplevelsene til fire barneskolelærere som har hatt en eller flere elever som har opplevd å miste enten mor eller far.
Resultatene viser at lærerne mener deres rolle innebærer å støtte den sørgende eleven,
og at omsorg står sentralt i denne rollen. Ressurser som tid utgjør en utfordring i forhold til hvor mye de kan støtte den enkelte elev, samtidig som de skal være en god lærer for resten av
klassen. Lærerne føler de mangler kompetanse på visse områder, men det er individuelt hva den enkelte ønsker mer kompetanse om. Hvordan de mener denne kompetansehevingen burde foregå og hva de selv føler de kan legge ned i sin egen læring er svært individuelt. Relasjonen mellom lærer og elev ser ut til å ha stor betydning for støtten de kan gi, det samme gjelder samarbeidet med hjemmet. I faglig sammenheng virker det som at undervisningen og skolearbeidet blir tilrettelagt i samarbeid med eleven og hjemmet, og at flere har spesielle avtaler med eleven. Lærerne er bevisst på at visse temaer i undervisningen kan være vanskelig for eleven, men om temaet blir gjennomført er ulikt blant informantene. Utenfor undervisningen fokuseres det på at eleven skal oppleve å bli sett og at læreren tilbyr seg som samtalepartner for eleven. Det ser ut til at sorgen blir oppfattet som en langvarig prosess som krever oppfølging over tid. | nb_NO |