| dc.description.abstract | Barneverninstitusjoner har over tid vært et omdiskutert tema, og det er ytret mange meninger. Å plassere barn og unge i institusjon har ofte blitt sett på som et onde og en siste utvei (Larsen, 2015). Men samtidig har store bidragsytere innenfor fagfeltet ytret sine meninger om hvor viktig det er å satse på barneverninstitusjoner og kvaliteten i disse, for å kunne sikre et godt nok tilbud for barn og unge som bor der (Storø, Bunkholdt og Larsen, 2010)
Forskning viser at det går dårligere med barn og unge som har vært i institusjon (Backe-Hansen et al., 2011), og dette er en av årsakene til at det har vært mye fokus på kvaliteten i institusjonene i senere tid. I Norge jobbes det for at institusjonstilbudet skal bli best mulig for de barn og unge som faktisk bor i institusjoner og de som også kommer til å ha behov for det i fremtiden. Sett i sammenheng med dette etterlyses det mer forskning som kan gi økt kunnskap om innholdet i institusjonstilbudet (Bufdir, 2010, Backe-Hansen et al., 2011), og da spesielt kvalitative studier som tar utgangspunkt i beboernes perspektiv og deres opplevelser av tiden i barneverninstitusjon (Backe-Hansen et al., 2011).
Med utgangspunkt i dette er målsetningen med studien å finne ut mer om «hvordan ungdom opplevde tiden i barneverninstitusjon», og hva som kan ha bidratt til å styrke deres opplevelse av sammenheng (OAS).
Det ble foretatt kvalitative intervju av tre ungdommer i alderen 18-21 år fra ulike institusjoner, relativt kort tid etter at de hadde flyttet ut. Salutogenese ble brukt som en teori for å kunne finne ut mer om hva ungdommene selv opplevde som betydningsfullt for dem i tiden i barneverninstitusjon. Det ble også anvendt i analysen som et perspektiv for å kunne forstå deres opplevelser.
De viktigste funnene i forhold til ungdommenes opplevelser var deres behov for omsorg og at de ønsker og trenger mer nærhet og kjærlighet i institusjonen. Videre var deltakelse i aktiviteter, samvær og kontakt med familien, og det å få og være sammen med venner det som var mest betydningsfullt for dem i tiden i barneverninstitusjon.
Konklusjonen er at de ansatte bør kunne engasjere seg og bry seg om ungdommene, slik at de opplever at de voksne gjør det de kan for at de skal kunne ha det best mulig. Omsorg bør gis på en slik måte at ungdommene opplever den som «god nok» og føler seg verdsatt som enkeltindivid. Videre bør det legges til rette for det som oppleves som betydningsfullt for ungdommene som bor i barneverninstitusjon som deltakelse i aktiviteter, kontakt og samvær med familien, og det å få venner og ha tid sammen med dem. Dette til sammen vil sannsynligvis kunne føre til at ungdommene har bedre forutsetninger for å få styrket sin opplevelse av sammenheng (OAS) i tiden de bor i barneverninstitusjon.
Abstract
Child welfare institutions have for some time been under discussion, and it has been uttered many opinions about this theme. Placing youth in an institution has often been seen as an evil and a last way out (Larsen, 2015). But in the same time contributors within this area have uttered their opinions about how important it is to focus on child welfare institutions and the quality in these, to ensure a good enough offer for the children and the youth who live there (Storø, Bunkholdt og Larsen, 2010).
According to research children and youth who have been in institution do not have as good prognoses as others (Backe-Hansen et al., 2011), and this is one of the reasons why it has been a lot of focus on the quality in the institutions lately. In Norway we are working for that the institutional offer should become as good as possible for those who actually lives in institutions, and for those who will have a need for that in the future. In the context of this demand further research that may provide increased knowledge about the content of the institutional offer (Bufdir, 2010, Backe-Hansen et al., 2011), and then especially qualitative studies that are based on the residents' perspectives and their experiences of time in child welfare institution (Backe-Hansen et al., 2011).
Based on this, the objective of this study is to find out more about "what youth experienced in the time in child welfare institution", and what may have contributed to strengthen their experience of sense of coherence (SOC).
It has been conducted qualitative interviews of three youths aged 18 to 21 years from various institutions, relatively short time after they had moved out. Salutogenesis was used as a theory to find out more about what young people themselves experienced as meaningful for them in the time they lived in child welfare institution. It was also used in the analysis as a perspective to understand their experiences.
The main findings about youths' experiences were need for care, and that they need more closeness and love in the institution. Furthermore, participation in activities, visitation and contact with the family, and to make and spend time with friends were most meaningful to them in the time in child welfare institution.
The conclusion is that the employees should be able to engage and care about youth, so that they experience that adults do what they can for them to have it as good as possible. Care should be given in such a way that the youths are experiencing it as "good enough" and feel valued as an individual. Furthermore, the adults should help to promote the youth’s opportunities to participate in activities, have contact and meet with their family, and to make friends and spend time with them. These together will probably lead to better assumptions to get their sense of coherence (SOC) strengthened in the time they live in child welfare institution. | nb_NO |
