Hvordan kan barnehagepersonalet forebygge en negativ utvikling for små barn som viser aggressiv og utagerende atferd?

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å utvikle kunnskap om hvordan barnehagen kan forebygge en negativ utvikling for små barn som viser aggressiv og utagerende atferd. En stor andel barn viser aggressiv og utagerende atferd som svar på påvirkninger, krav og begrensninger hos seg selv og i omgivelsene. Atferden kan sees som en mestringsstrategi for å håndtere utfordringene de møter. Måten barnet reagerer på utfordringene på vil i sin tur påvirke omgivelsene, og barnet kan havne i en negativ spiral hvor det opplever nederlag og avvisning fra andre. Havner barnet i en negativ utvikling kan det ha store konsekvenser i det lange løp. Det å ha fokus på tidlig innsats på temaet sosiale og emosjonelle vansker i barnehagen kan spare barna, de voksne og samfunnet generelt, både helsemessig og økonomisk. Dette krever et bevisst, helhetlig, systematisk og tilpasset forebyggende arbeid. Derfor kan en med fordel ha en systemteoretisk forankring på det forebyggende arbeidet.

Kvalitativt forskningsintervju i semistrukturert form ved komparativt casestudie er brukt som metode for innsamling av data. Det tas utgangspunkt i sosialkonstruktivistisk teori med fenomenologisk tilnærming, for å oppnå en forståelse for den dypere mening bak tre informanters erfaring med fenomenet. Det som blir sagt og hvordan det tolkes er avhengig av både språket og den sosiale konteksten. Datamaterialet er videre analysert og bearbeidet gjennom en abduktiv tilnærming, hvor både informantenes uttalelser og allerede etablert teori på området gir ideer og perspektiver i teoriutviklingen.

Forebygging i barnehagen foregår på alle nivåer, men det er spesielt selektivt og indikert forebyggende arbeid som har fokus i oppgaven. Gjennom å fokusere på faktorene struktur og organisering, arbeid i personalet, foreldresamarbeid og direkte arbeid med barnet kan man skape kvalitet i det forebyggende arbeidet, særlig med fokus på opparbeiding av en tydelig struktur og gode relasjoner. Det krever at barnehagepersonalet kartlegger og observerer atferdens alvorlighet og omfang, årsaker til at barnet viser den atferden det gjør, samt risiko og beskyttelsesfaktorer hos barnet og i miljøet. Ut ifra en systematisk gjennomgang av slike faktorer kan en sette inn tiltak for å få fram det beste i hvert enkelt barn og gjøre situasjonen mer håndterlig. Dette krever i sin tur kunnskapsøkning ved ekstra veiledning og refleksjonsarbeid i personalet, som videre vil kreve ekstra ressurser. De ressursene en setter inn for tidlig innsats vil derimot lønne seg ved at barnet får et bedre liv og kan unngå å ha behov for ekstra støtte og behandling senere i livet. Ulike barn vil trenge ulik tilrettelegging avhengig av hvilke faktorer som påvirker mest. Det er viktig med en systematisk kartlegging for å sette inn riktig tiltak til riktig tid, og evaluere tiltak for å finne veien videre.