Energieffektive løsninger for mekanisk balansert ventilasjon i bolger

Abstract

SammendragRapporten er en del av en masteroppgave som tar utgangspunkt i et større samarbeid mellom SINTEF energiforskning og Flexit AS. Flexit AS er produsent av ventilasjonsløsninger, og ønsker å få testet sin nyeste modell innen ventilasjonsaggregater for boliger, SL4 R, for å møte de skjerpede kravene til energibruk til oppvarmning av ventilasjonsluft og til drift av vifter. Oppgaven har derfor hatt fokus på forbedring av virkningsgrad for vifter og varmeveksler. Rapporten har sett på en alternativ utforming av viftehus og diffuser for å redusere effektbehovet ved å utnytte mest mulig av det dynamiske trykket. Viftehjulet med foroverbøyde skovler har i tillegg blitt byttet ut med et med bakoverbøydeskovler. Viftehuset og diffuseren er utformet av Håkon Skistad. I oppgaven har det blitt gjort beregninger av forventede resultater og målinger i laboratorium. Måleresultatene har blitt brukt i en vurdering av den nye løsningen.I undersøkelsen av virkningsgraden for roterende vekslere har det blitt gjort laboratoriemålinger for å beregne årsvirkningsgraden for denne typen veksler. Et av formålene med målingene var å samtidig vurdere ulike teststandarder og dokumenteringer av årsvirkningsgrad. Målingene har også blitt brukt til å vurdere betydningen av kondensvann og tilfrysning på virkningsgraden i roterende varmevekslere.Målingen som er gjort i laboratorium viste at det ikke er høyt nok totaltrykk ut fra viftehjulet i den nye vifta B133/40. Med større radius på viftehjulet og videre arbeid med utforming av viftehuset vil vifta kunne levere ønsket luftmengde. Målingene viste videre at overgangen mellom viftehus og diffusere må utbedres, og at diffuserløsningen til B133/40 ikke gir noen økning i virkningsgraden på grunn av avløsning av grensesjiktet. En kortere diffusere med grensesjiktavsug kan være løsningen. B133/40 har et langt lavere effektbehov enn dagens vifte.Laboratoriemålingene for den roterende varmeveksleren viste at SL4 R tåler utetemperaturer på minus 20 °C uten at veksleren fryser igjen. Ved utetemperaturer ned mot minus 20 °C dannet det seg en del is på vekslerens avkastside, men dette påvirket ikke driften eller virkningsgraden i særlig grad. På bakgrunn av måleresultatene har SL4 R årsvirkningsgrad på 88 %, ved beregning etter forslaget til revidering av NS3031. Bruk av temperaturvirkningsgrad i beregning av årsvirkningsgrad, slik som i prNS3031, kan gjøre det lett å manipulere virkningsgraden, fordi i det ikke krever spesifisering av volumstrømmen på til- og avtrekksiden