| dc.description.abstract | 22. juni 2014 ble det utløst et løsmasseskred på Stentrøa i Midtre Gauldal kommune, Sør-Trøndelag. Skredet førte til at fylkesvei 30 ble stengt under opprydningsarbeidet av veibanen, men verken Rørosbanen, personer eller bygninger kom til skade. Målet med denne masteroppgaven har vært å undersøke skredet og de nærliggende skråningene for å få en forståelse av hva som forårsaket hendelsen. Det er i den forbindelse utført feltarbeid og analyser av meteorologiske data. Nedbørsmengdene i forkant av skredhendelsen er sammenlignet opp mot kritiske terskelverdier som angivelig fører til skred, samt at det er sett på døgnnedbørens returperiode. Dataprogrammet ArcGIS er benyttet til etterarbeid. Det er laget en digital terrengmodell, et helningskart og kart med modellerte bekker. I tillegg er det utført et litteraturstudium som omhandler utløsningsmekanismer for grunne jordskred og flomskred, samt faktorer som påvirker skråningsstabilitet.
Det ble funnet at døgnnedbøren 22. juni 2014 var 39 mm. Sammenlignet opp mot beregnede terskelverdier er dette en nedbørsverdi med skredutløsende potensial. Resultatene viser også at returperioden for observert nedbørsmengde avhenger av hvilken tidsperiode den sammenlignes med. Hvis døgnnedbøren måles opp mot påregnelige maksimale nedbørsverdier fra 1960-2000, er returperioden 5-10 år, mens fra 2000-2010 er gjentaksintervallet mindre enn 5 år.
Studieområdet er preget av inngrep knyttet til skogbruk, og dette kan ha endret dreneringen i nedbørsfeltet. Det legges spesielt merke til et bekkeløp som skrår i terrenget 30-40 høydemeter ovenfor skredsåret. Dette bekkeløpet har liten kanaldybde, og erosjonsspor i terrenget viser at vann har oversvømt bekkeløpet på fire lokaliteter. Følgelig har dette skapt en situasjon med ukontrollerte vannstrømninger nedover skråningen. En sammenheng mellom endringer i skråningens dreneringsmønster, høye nedbørsmengder og økt porevannstrykk antas derfor å være den direkte utløsningsårsaken til løsmasseskredet. Tilleggsfaktorer som har destabilisert skråningen ytterligere kan ha vært berggrunnens lagdeling parallelt med skråningen, løsmassenes fine kornfraksjoner og en pågående nedbrytning av røtter. | |
