Møtets etikk og estetikk - betraktninger om et alternativt lærerideal

Abstract

Foreliggende avhandling er et resultat av ulike påvirkningsimpulser. Dels er det et sluttpunkt for to utviklingsprosjekt i tilknytning til lærerutdanninga. Disse vil bli presentert i kapittel 2. Imidlertid er bakgrunnen for både avhandlingen og de to prosjektene av mer grunnleggende art. På et nivå kan en se det som uttrykk for den oppmerksomhet og interesse som har hatt for læreren og hans/hennes utdanning og utvikling, en interesse som har vært med meg helt siden jeg selv fullførte allmennlærerutdanninga i 1980. Etter hvert har dette også blitt mitt primære yrkesfokus, i min hverdag som lærerutdanner siden 1989. Hva slags ideer skal vi gi framtidige lærere, og hvordan kan vi gjøre lærerutdanninga viktig, i den forståelse at den betyr noe positivt for å få stadig fram stadig gode lærere? Men dette tilsynelatende avgrensede spørsmål lar seg ikke likevel ikke besvare uten at det samtidig ses i sammenheng og åpnes for mer overordnede spørsmål. I avhandlinga vil en derfor finne en kontinuerlig pendling mellom et avgrenset fokus på den ”gode læreren” og samtidig den sammenheng dette fokuset må ses i.

Som jeg i avhandlinga vil vise, har det i årene som har gått siden min egen lærerutdanning, vokst fram en økende skepsis til både idealer og arbeidsmåter i utdanninga. Od det mest problematiske har vært å se den etter min mening negative utvikling som har skjedd, ikke minst i det som er har vært mitt eget fag, pedagogikkfaget. Avhandlinga blir slik et forsøk både å reise en kritikk mot den retning utviklingen har gått, men samtidig også et forsøk på å finne fram til mulige alternativer.