Fremstilling og teknikk : om bildet som formativt medium

Abstract

Denne avhandlingen er skrevet med utgangspunkt i en irritasjon. Irritasjonen bunner i at bildet gjennomgående forstås og forklares som trivielt: som repetisjon, som gjenoppvekkelse, som illustrasjon, som noe uartikulert, som noe vi ikke kan lære av, som tenkningens motsats, som fordummende og lett – kort sagt: som noe som mangler erkjennelsesverdi. Denne bildets trivialitet lar seg heller ikke tenke bort eller avsverge uten videre. For trivialiteten er nemlig bakt inn i selve bildets definisjon. Faktisk kan vi gå så langt som til å si at trivialiteten utgjør selve grunntesen i det vi kunne kalle ’bildeteorien om bilder’. Vi skriver om bildeteorien om bilder som fantes der kun én bildeteori. Dette er imidlertid nærmere sannheten enn man kanskje skulle tro. For går vi metateoretisk og komparativt inn i diskursen om bildet, vil vi se at de forskjelligste tilnærminger stadig lar seg koke ned til én og samme standhaftige forestilling: at bildet utgjør et avbilde.