Hva er sammenhengen mellom bruttoavkastning og forvaltningshonorar hos norske aksjefond?
Master thesis
Date
2011-05-30Metadata
Show full item recordCollections
- NTNU Handelshøyskolen [1708]
Abstract
I denne masteravhandlingen har jeg ved hjelp av kvantitativ metode og Fama og French (1993) sin 3-faktormodell, undersøkt aksjefondsdata fra perioden 1992 til 2010 for å avdekke hva sammenhengen mellom forvaltningshonorar og bruttoavkastning er hos norske aksjefond.
Forskningen er ny i norsk sammenheng og resultatene viser en interessant og noe oppsiktsvekkende negativ sammenheng mellom forvaltningshonorar og bruttoavkastning.
Dette betyr at fondene med den høyeste bruttoavkastningen, også er de fondene med det laveste forvaltningshonoraret. Gil-Bazo og Ruiz-Verdu (2009), finner en negativ sammenheng, som er signifikant forskjellig fra null, i mine undersøkelser er den negative koeffisienten ikke signifikant forskjellig fra null, men der er signifikant forskjellig fra 1. Dette betyr at man som investor i aksjefond vil være tjent med å velge de billigste fondene, fordi
disse gir en bedre nettoavkastning enn de dyrere fondene. I arbeidet med å komme frem til disse funnene ble det ved hjelp av 3-faktormodellen påvist at 41 av de 43 aksjefondene som er undersøkt i denne avhandlingen har en positiv brutto risikojustert meravkastning, og at den
for over en tredjedel av fonden er positiv og signifikant forskjellig fra null.
Flere årsaker til den negative sammenhengen diskuteres, og den mest sannsynlige er en teori om strategisk prising, som blir brukt for å skille de prissensitive kundene ifra de mindre
prissensitive, for og på denne måten øke inntektene til forvaltningsselskapet. Ulike
betydninger av den negative sammenhengen blir også lansert, den viktigste for kunden er selvfølgelig økt brutto og nettoavkastning ved valg av billige fond. Den negative sammenhengen kan også være et argument imot det synet mange har på aksjefondsindustrien
som et godt bevis for effisiente markeder. Tidligere forskning som fokuserer på prestasjonene til aksjefond (Sørensen, 2009), har ikke klart å påvise positiv netto risikojustert meravkastning
(alfa), og fravær av alfa, er et bevis som bekrefter hypotesen om det effisiente marked. Den negative sammenhengen mellom forvaltningshonorar og bruttoavkastning er derimot et argument imot hypotesen om det effisiente marked.