| dc.description.abstract | En verden som de siste årene har opplevd en økende globalisering og et stadig sterkere press
på å skape resultater, har kanskje i enda større grad enn før bidratt til et økende press på
organisasjoner i forhold til det å måtte utvikle seg kontinuerlig. Dette presset fører til mange
endringer, både for organisasjonen og alle menneskene i og rundt, for at man skal tilfredsstille
både de interne og eksterne interessentene.
Gjennom avhandlingen har vi hatt som mål å se nærmere på hva som samtales om som
endring og hvordan medarbeidere skaper mening rundt endring, og se på hvilke utfordringer
dette kan gi. På bakgrunn av dette har vi kommet frem til følgende problemstilling:
Hvordan samtales det og skapes mening rundt endring i Nortura, og hvilke utfordringer kan
dette gi?
I vår avhandlingen har metoden nærmet seg narrativ etnografi, der vi har hatt et hermeneutisk
og prosessuelt perspektiv. Forskningskonteksten vår har vært Norturas Nordlandsprosjekt, og
da spesielt fabrikken Nortura Bjerka. Vi har foretatt sju samtaleintervju, i tillegg til
dokumentundersøkelser og noe observasjon. Vårt teoretiske utgangspunkt har vært strukturell
og prosessuell endringsteori, i tillegg til teori om meningsskaping.
Resultatet vi sitter igjen med er at endring er det menneskene i organisasjonen selv gjør det til.
Måten endring blir snakket om, og gitt mening til, tyder på at endringer både er merkelapper
for store begivenheter, samtidig som det ofte tas for gitt. Endring som språklig konsept gir
ikke mening uten sin motpart, stabilitet, og ved å bruke medarbeidernes språk har vi
karakterisert flyt som et manifest for stabilitet. Endring blir i så måte uflyt, eller det nye. Fra
et prosessuelt perspektiv gir det lite mening å snakke om endring og stabilitet som ontologiske
konsepter. I stedet er de epistemologiske merkelapper som bidrar til å gi mening og struktur
til vår hverdag. Knyttet opp mot endring har vi også drøftet fart som konsept, og kommet
frem til at et ensidig fokus på det konstruerte begrepet kan føre til katastrofale følger for
enkeltmennesker og organisasjoner.
Teoretikere og praktikere kan på bakgrunn av dette ha nytte av å ta innover seg et mer
prosessuelt perspektiv, som er med på å skape en mer nyansert tilnærming til å se endringer
på, der endringer ikke blir tatt for gitt. | en |
