| dc.description.abstract | Prosjektstyring og ledelse er et fagområde som gjennom de siste tiårene er blitt mer og mer anerkjent av folk i bransjen og som det stadig vekk brukes mer ressurser på. Dette har sammenheng med at konkurransen øker og det økonomiske resultatet avhenger i stor grad av hvorvidt prosjektet planlegges og gjennomføres på en effektiv måte. Det utvikles selvfølgelig teorier for hvordan et prosjekt kan gjennomføres på best mulig måte. Vi har det siste året lært noe av denne teorien, og gjennom utplassering sett litt hvordan det fungerer i praksis.
I denne oppgaven skal vi sammenlikne denne teorien med det som finnes i praksis. Dette skal vi gjøre ved å gjennomføre intervjuer med prosjektledere fra lokale entreprenørbedrifter for å finne ut hva slags rutiner de har på området.
Bedriftene vi har valgt er Syljuåsen Oppland, Syljuåsen Hedmark, Martin M. Bakken, Toten bygg og anlegg og Oppland entreprenør. Entreprenørene ble valgt fordi de var representative for byggebransjen i Mjøsområdet og fordi de jobbet med prosjekter i samme størrelse og derfor var sammenliknbare.
Vi gjennomfører vår analyse vha. en case study der vi kombinerer et kvalitativt intervju med en kvantitativ undersøkelse. I den kvalitative delen kartla vi prosjektlederens hverdag og hva slags forhold han hadde til forskjellige aktører i prosjektet. I den kvantitative delen kartla vi spesifikke prosjektstyringsrutiner som ble benyttet av prosjektlederen.
Vi tar utgangspunkt i Ivar Jarles 16‐trinnsmodell for prosjektstyring til sammenlikning. Det skulle vise seg at denne modellen var representativ for det meste av teorien på dette fagområdet. Du finner et sammendrag av denne teorien i kapittel 3.
Vår analyse viser at det i bedriftene legges mye ressurser i prosjektstyring og at alle er bevisst på at god prosjektledelse er lønnsomt. Når det gjaldt prosjektstyringsverktøyene observerte vi at de fleste punktene fra teorien eksisterte i praksis, men at bedriftene brukte stort sett en forenklet utgave av punktene.
Vi ser også en klar tendens til at prosjektledere med høyere utdanning hadde større ansvarsområde og mer varierte arbeidsoppgaver i prosjektene. | en_US |
