Sammenhenger mellom selvrapporterte støyplager og søvnproblemer og psykiske plager blant voksne i HUNT4

Abstract

Bakgrunn: Europa taper årlig opptil en million friske leveår som følge av miljøstøy. Urbanisering og støyeksponering er økende, og miljøstøy er et folkehelseproblem. Støy har flere negative effekter på helsen, både hørselsrelaterte samt en rekke andre fysiske og psykiske effekter. Kunnskap om sammenhengene mellom støyeksponering og helse er viktig og nødvendig med tanke på helsefremmende byplanlegging, der fortetting og kombinerte støykilder er aktuelle utfordringer. Formål: Formålet med studien var å se hvordan selvrapporterte støyplager var assosiert med søvnproblemer og psykiske plager.

Metode: Studien baserer seg på tverrsnittsdata fra HUNT4 i Sør-Trøndelag (2019) og inkluderer 89 340 deltakere. Logistisk regresjon ble brukt for å undersøke sammenhenger mellom ulike støyplager og selvrapporterte negative helseutfall, som søvnproblemer og psykiske plager. Støyplager ble kartlagt gjennom to spørsmål om støy fra veitrafikk og støy fra «andre kilder». Søvnproblemer kartla innsovningsvansker, hyppig oppvåkning, tidlig oppvåkning, samt om deltakerne fungerte dårlig på dagtid som følge av søvnproblemer. Psykiske plager ble beregnet ved hjelp av CONOR Mental Health Index. Analysene ble justert for alder, kjønn, sivilstatus, utdanning og husholdningens inntekt. Det ble i en egen analyse også justert for langvarig begrensende sykdom.

Resultat: Andel som rapporterte om støyplager fra veitrafikk og «andre kilder» var respektive 10 og 7%. Høyest andel som rapporterte støyplager var for aldersgruppen 30-39 år. Regresjonsanalysene viste gjennomgående at de som rapporterte støyplager også rapporterte ulike søvnplager og psykiske plager. Den sterkeste sammenhengen for søvnplager ble observert for spørsmålet om å «fungere dårlig på dagtid». Støyplager fra «andre kilder» var sterkest assosiert med psykiske helseplager. Stratifiserte analyser etter kjønn og urbanitet viste gjennomgående små forskjeller. En tilleggsanalyse der det ble justert for «langvarig begrensende sykdom» endret i liten grad sammenhengene.

Konklusjon: Studien viste en tydelig sammenheng mellom selvrapporterte støyplager og søvnproblemer og psykiske plager, der de som var støyplaget hadde opptil doblet risiko for å rapportere søvnproblemer og psykiske plager, sammenlignet med de som var lite støyplaget. Støyplager fra «andre kilder» var sterkere assosiert med negative helseutfall enn veitrafikkstøy.

Nøkkelord: Støyplager, søvnproblemer, psykiske plager, mental helse

Background: Europe loses up to one million healthy life years annually as a result of enivironmental noise. Urbanization and noise exposure are increasing, and environmental noise is a public health problem. Noise has several negative effects on health, both related to hearing, and a number of other physical and psychological effects. Knowledge about the connection between noise exposure and health is important and necessary in terms of healthpromoting urban planning, where dencification and combined noise sources are current challenges.

Aim: The aim of this study was to see how self-reported noise annoyance were associated with sleep problems and psychologica distress.

Method: The study is based on cross-sectional data from HUNT4 in Sør-Trøndelag (2019) and includes 89 340 participants. Logistic regression was used to examine the relationship between noise annoyance and self-reported negative health outcomes, such as sleep problems and psychological distress was examined. Noise annoyance were surveyed through two questions about noise from road traffic and noise from “other sources”. Sleep problems mapped difficulties falling asleep, frequent awakenings, early awakenings as well as poorly functioning during daytime as a result of sleep problems. Psychological distress were calculated using CONOR Mental Health Index, and consisted of a total score based on seven questions about how the last two week had been. The analyzes were adjusted for age, gender, marital status, education and household income. In a separate analysis it was also adjusted for long-term limiting illness.

Results: The proportion who reported noise annoyance from road traffic was 10%, and 7% from noise “other sources”. The highest proportion reporting noise annoyance was the age group 30-39 years. The regression analyzes consistently showed that those who reported noise annoyance also reported various sleep problems and psychological distress. The strongest correlation for sleep problems was for the question of poorly functioning during daytime. Noise annoyance from “other sources” were most strongly associated with psychological distress. Stratified analyzes by gender and urbanity showed small differences. An additional analysis adjusted for “long-term limiting disease” changed the correlations to a small extent.

Conclusion: This study showed a clear association between self-reported noise annoyance and sleep problems and psychological distress, where those who were bothered by noise annyance had up to twice the risk of reporting sleep problems and psychological distress, compared to those who were not bothered by noise. Noise annoyance from “other sources” were more strongly associated with negative health outcomes than road traffic.

Keywords: Noise annoyance, mental health, psychological distress, sleep problems