Hvordan skaper interorganisatoriske forskjeller mellom universitet og næringsliv på ulike dimensjoner utfordringer for å gjennomføre samarbeid for digitaliseringsprosjekter?

Abstract

Digitalisering er noe som bare blir viktigere med tiden, og kan gi enorme muligheter for næringslivet, og samfunnet. Kompetansen som universitetssektoren sitter med blir av flere grunner ikke effektivt anvendt i universitets og næringslivssamarbeid. For å bedre forstå hvorfor universitet og næringslivssamarbeid ikke fungerer ideelt for digitaliseringsprosjekter undersøker masteravhandlingen problemstillingen:

”Hvordan skaper interorganisatoriske forskjeller mellom universitet og næringsliv på ulike dimensjoner utfordringer for å gjennomføre samarbeid for digitaliseringsprosjekter?”

For å forstå problemstillingen syntetiserer vi kunnskap fra universitet og næringslivsamarbeid (UIC) og digitaliseringslitteraturen. Begrepet digitalisering oppfattes som komplekst, til tross for at det fremstår som relativt opplagt innenfor hvert enkelt fagfeltet. Likevel ser vi hvordan forståelsen av digitalisering ofte er ulik hos de som ikke spesialiserer seg mot digitalisering og empirisk anvendelse. Digitalisering er primært en endringsprosess, men det virker som om det ofte tilsvares en teknologiutviklingsprosess. Samtidig ser vi hvordan universitet og næringslivs litteratur diskuterer kompleksiteten i samarbeidene, og hvordan det offentlige, akademia og næringslivet har en viktig rolle å spille under samarbeidene.

Forskningsartikkelen presenterer funnene gjennom nærhetsrammeverket, som beskriver hvordan ulikheter på forskjellige dimensjoner legger forutsetningene som organisasjoner har for å samarbeide, og har tidligere blitt ofte brukt for å illustrere universitet- og næringslivssamarbeid.

Vår studie er rettet mot en caseorganisasjon og har et hermenautisk forskningsperspektiv fordi vi ønsker å forstå hvordan problemstillingen tolkes gjennom andres fortolkninger. Casevirksomheten er et SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon). Vi har benyttet en kvalitativ tilnærming, hvor vi har gjennomført semistrukturerte dybdeintervjuer med ti respondenter fra universitetsektoren, næringslivet og Forskningsrådet. Vi identifiserte flere hovedgrupper av koder som vi videre benyttet for analyse av datamaterialet. Som supplerende informasjon undersøkte vi i tillegg sekundærkilder relatert til casen for å sette datainnsamlingen i perspektiv til vår problemstilling.

Denne masteravhandlingen finner at digitaliseringsprosjekter gjennom universitet og næringslivsamarbeid er komplekse. Vi finner at nærhetsdimensjonene kommer til uttrykk på ulike måter gjennom tre forskjellige temporale faser i samarbeidet. Hovedutfordringen med digitaliseringsprosjekter er at det gjør allerede komplekse forhold mer komplekse, og krever tette samarbeid. Vi finner at institusjonell avstand på mange måter fungerer som en katalysator for utfordringene som forekommer, mens kognitiv avstand er kilden hvor utfordringene kommer til uttrykk. Vi forsøker å illustrere denne dynamikken gjennom en modell, figur 10.

Digitalization is a topic that has become increasingly important, and gives enormous possibilities for both the industry and society at large. The competence in which the university sector beholds is, by a number of reasons, not effectively applied in the universities and industry partnerships. Thus, to better understand why universities- and industry partnerships does not operate ideally for digitalization projects, this master’s thesis will work with the following thesis:

”How do interorganizational differences between universities and the industry sector across various dimensions create challenges for conducting collaborations on digitalization projects?”

To better understand the thesis, we synthesize knowledge from UIC and literature regarding digitalization. The term digitalization could be perceived as complex, despite that it may appear relatively obvious within most fields. Nevertheless, we understand how the understanding of digitalization often varies among those who does not specialize within the subject, and under empirical apprehension. Furthermore, digitalization mainly is a process of change, although, it seems like it primarily corresponds to a technology development process. Simultaneously, we understand how university- and industry literature discuss the complexity in these partnerships, and how the public academia and industry sector all have a fundamental role in these partnerships.

This research paper presents the findings through the proximity framework, which describes how differences through different dimensions explain the preconditions in which the organizations must have in order to cooperate with each other, and has previously been used to illustrate university- and industry partnerships.

Our study looks at a Case organization and use a hermeneutic research perspective because we wish to understand how our thesis is interpreted through others’ understandings. The Case operations could be described as a SFI (Centres for Research-based Innovation). We have used a qualitative approach, where we have conducted a series of semi-structuralized in-depth interviews with 10 correspondents from the universityand industry sector, as well as the Norwegian Research Council. We identified several main groups of codes in which we further used to analyze the data material. As supplementing information, we also examined a range of secondary sources related to the Case to place our data collection in the perspective of our thesis.

In sum, this thesis find that digitalization projects through the university- and industry collaborations are complex. Moreover, we find that the proximity dimensions is manifested in various ways - through 3 main temporal phases in these partnerships. The main challenge which comes as a result of digitalization is that it, in our view, make already complex relationships even more complex, and demands solid partnerships in order to function properly. In addition, we find that institutional distance in many ways works as a catalyst for the challenges which occur although, this cognitive distance becomes the source for these challenges. Here, we try to illustrate this dynamic through a model, figure 10.