Sosioøkonomiske ulikheter i bruk av ulike helsetjenester blant voksne i HUNT 4 (2017 - 2019)

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Det norske helsevesenet er i stor grad offentlig finansiert og organisert, hvor verdigrunnlaget om lik tilgang til likeverdige helsetjenester står sterkt. Det er pasientens medisinske behov som skal bestemme tildelingen av helsetjenestene, uavhengig av pasientens sosioøkonomiske posisjon. Tidligere forskning viser en sosial variasjon i helsetjenestebruk, spesielt for bruk av spesialist. Det har vært et helsepolitisk mål å jevne ut de sosioøkonomiske ulikhetene i helsetjenestebruk. Formålet med studien er å undersøke om det fortsatt eksisterer en sosioøkonomisk ulikhet i helsetjenestebruk ved likt behov. Videre ønsker studien å se om bosted, og tilgjengeligheten på helsetjenestene, har betydning for utnyttelse. Metode: Studien anvender selvrapportert data fra den fjerde og siste befolkningsbaserte helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT 4), og inkluderer 137 852 deltakere i alderen 30 – 89 år. Det er benyttet logistisk regresjonsanalyse for å undersøke sammenhengene mellom sosioøkonomisk status og bruk av ulike helsetjenester som allmennlege, legevakt, spesialist både på og utenfor sykehus, sykehusinnleggelse og tannhelsetjeneste. Utdanning og husholdningsinntekt ble anvendt som indikator på sosioøkonomisk status. Det er stratifisert for kjønn, og videre justert for alder og behov. Det ble videre stratifisert for bosted, henholdsvis urbane og rurale strøk, som en tilleggsanalyse. Resultat: Regresjonsanalysene viser en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og bruk av spesialist, både på og utenfor sykehus, hvor de med høy sosioøkonomisk status har økt sannsynlighet for bruk. Det er en tydelig assosiasjon mellom sosioøkonomisk status og bruk av tannhelsetjeneste, hvor sannsynligheten for bruk øker med økt utdannings- og husholdningsinntektsnivå. For bruk av legevakt er det en sammenheng, hvor de med lav sosioøkonomisk status har økt sannsynlighet for bruk. Det er ingen signifikant sammenheng mellom utdanning og bruk av allmennlege og sykehusinnleggelse. Etter husholdningsinntekt er det en sammenheng, hvor de med lav husholdningsinntekt har lavere sannsynlighet for utnyttelse av allmennlege, og kvinner med lav husholdningsinntekt har økt sannsynlighet for sykehusinnleggelse. Kvinner i rurale strøk med lavest utdanning har lavere sannsynlighet for bruk av allmennlege og tannhelsetjeneste, enn de i urbane strøk. Mens menn med lavest utdanning i urbane strøk har lavere sannsynlighet for innleggelse på sykehus, enn de i rurale strøk. Det er ingen tydelige observerte ulikheter i bruk av legevakt, og spesialist på og utenfor sykehus, mellom urbane og rurale strøk. Konklusjon: Studien bekrefter fortsatt eksisterende sosioøkonomiske ulikheter i bruk av helsetjenester blant voksne, ved likt behov. Funnene tyder på at den sosioøkonomiske forskjellen i helsetjenestebruk er større for tjenester med økte kostnader, og hvor bruken kan være påvirket av individuelle forhold, som bruk av tannhelsetjeneste og spesialist. Derimot, er de sosioøkonomiske ulikhetene mindre for bruk av helsetjenester som er lett tilgjengelig, og har lave kostnader, som allmennlege og sykehusinnleggelse. Samtidig kan den økte bruken av legevakt hos de med lav sosioøkonomisk status, tyde på at tilgjengeligheten til allmennlege er for dårlig. Studien bidrar med nyttig kunnskap til helsepolitikken. Videre vil det være anbefalt med forskning på de strukturelle og individuelle forholdene som skaper eller opprettholder de sosioøkonomiske ulikhetene i helsetjenestebruk.

Abstract Background: The Norwegian health care system is a universal tax-based system aiming to achieve equal access to health care service for all people, based on medical need, not the patients socioeconomic position. Previous research shows social inequities in health care use, where people with high socioeconomic status were more likely to see a medical specialist. In Norway the health policy aims to reduce the inequity in health care services. The aim of the study was to investigate socioeconomic inequalities in the utilization of health care services among adults. Furthermore, examine whether place of residence matters for the utilization of health care. Method: The study used self-reported data from the fourth Trøndelag Health Study (HUNT 4), including 137 852 participants aged 30 to 89 years. Logistic regression analyses were used to investigate the association between socioeconomic status and the utilisation of general practitioner, out-of-hours primary care, outpatient consultation at the hospital, specialist outside the hospital, inpatient care, and dental service. Education and household income were used as indicators of socioeconomic status. Analyses were stratified by gender and adjusted for age and need for care. Additional, analyses were stratified by place of residence like urban and rural areas. Results: The regression analysis shows an association between socioeconomic status and use of both private and hospital specialist, those with high socioeconomic status having an increased likelihood of utilization. Use of dental service was associated with socioeconomic status and the probability of use increased with higher education and household income. Low education and household income was associated with higher use out-of-hours primary care. There was no significant association between education and use of general practitioner and inpatient care. However, there is an association between household income and use of general practitioner and inpatient care. Low household income was associated with lower use of general practitioner, and women with low household income was associated with higher inpatient care. Women in rural areas with low education have lower probability to use general practitioner and inpatient care compared to those in urban areas. Meanwhile, men with low education in urban areas have lower probability for inpatient care compared to those in urban areas. There is no significant inequality in utilization in out-of-hours primary care and use of both private and hospital specialist between urban and rural areas. Conclusion: The study confirms that there is a socioeconomic inequality in the utilization of health care services among adults, even when the needs are equal. Our findings suggest that socioeconomic inequality in health service utilization is large in services with high cost, and where the use can be influenced by individual factors, such as use of dental service and specialists. However, there are no or smaller inequalities in the use of healthcare services that are easily accessible and have low cost, such as general practitioners and inpatient care. At the same time, increased use of out-of-hours primary care among those with low socioeconomic status may indicate poor access to general practitioners. The study provides valuable knowledge for health policy. Furthermore, it would be recommended to research on the structural and individual factors that create or maintain socioeconomic inequality in healthcare services utilization.