| dc.description.abstract | Denne masteroppgavens formål er å belyse hvilke utfordringer og behov unge som har vært plassert utenfor hjemmet har i overgangen fra barnevernets omsorg til egen bolig. Nasjonal og internasjonal forskning viser at unge som har vært under barnevernets omsorg får utfordringer på en rekke livsområder, sammenlignet med sine jevnaldrende. Dette gjelder blant annet innen utdanning, tilknytning til arbeidslivet, psykisk og fysisk helse, økonomi og bosituasjon. På tross av at mange artikler peker på bostedsløshet og ustabile bosituasjoner som en utfordring for de unge, er det et område som har blitt viet lite oppmerksomhet. Jeg har derfor valgt å belyse følgende problemstilling: «Hva er unge som har vært plassert utenfor hjemmet opptatt av når de skal etablere seg i egen bolig?». Oppgaven befinner seg i skjæringspunktet mellom fagfeltene barnevern og boligsosialt arbeid.
Masteroppgaven er en kvalitativ studie basert på ni dybdeintervjuer med ungdom og unge voksne som er, eller har vært, under barnevernets omsorg. Som teoretisk perspektiv benyttes Erik Allardts tre velferdsdimensjoner: å ha, å elske og å være. Ved hjelp av tematisk analyse av empirien har det blitt identifisert tre hovedfunn. De unge voksne er opptatt av 1) Følelsesmessige sider ved å bo, 2) Relasjonelle sider ved å bo, og 3) Materielle sider ved å bo, når de skal etablere seg i egen bolig. Hovedfunnene presenterer tre aspekter ved det å bo, som sammen gjensidig påvirker informantenes velferd og trivsel i egen bolig. Funnene diskuteres i lys av tidligere forskning og Allardts velferdsdimensjoner.
Funnene viser en tydelig sammenheng mellom informantenes tidligere erfaringer, og deres nåværende ønsker og behov. Blant annet gjorde tidligere opplevelser av lite medvirkning at det å kunne ha selvbestemmelse i spørsmål om boligen, hjemmet og sitt eget liv var viktig. Videre kan mange flyttinger og ustabile bosituasjoner i oppveksten ha bidratt til deres behov for stabilitet, forutsigbarhet og trygghet. Informantene beskrev at det å ha etablert seg i egen leilighet var en stor frihet, men flere pekte samtidig på at overgangen føltes stor, og i mange tilfeller brå. Flere av informantene har derfor hatt behov for hjelp og støtte i overgangen til egen bolig. Det dreier seg om økonomisk og praktisk støtte, men også relasjonell og emosjonell støtte. God bosetting av disse sårbare unge dreier seg ikke bare om å skaffe dem en fysisk bolig, men å sikre at de har den nødvendige kunnskapen, ferdighetene og relasjonene som behøves for å møte voksenlivets utfordringer. | |
| dc.description.abstract | The purpose of this master's thesis is to shed light on youth’s challenges and needs in the transition from out-of-home care to independent living. Both national and international research shows that care leavers face challenges in several areas of life, compared to their peers. This applies to education, employment, mental and physical health, private economy and housing, among other areas. Even though many studies identify homelessness and housing as a challenge for youth aging out of care, it is an area that has received little attention. I have therefore chosen to shed light on the following research question: "What are youth aging out of care concerned with during their transition to independent living?".
The master's thesis is a qualitative study based on nine in-depth interviews with youth who currently are, or have been, in out-of-home care. Erik Allardt's three welfare dimensions, to have, to love and to be, are used as a theoretical perspective in the thesis. A thematic analysis was conducted to identify the three main findings. The informants are concerned with 1) Emotional aspects of living, 2) Relational aspects of living, and 3) Material aspects of living, during their transition to independent living. The main findings present three aspects of living, which mutually affect the informants' well-being in their own home. The findings are discussed in the context of previous research and Allardt's welfare dimensions.
The findings show a clear connection between the informants' previous experiences, and their current wishes and needs. Among other things, previous experiences with lack of participation made it important to be able to have self-determination in matters of housing, the home, and one's own life. Furthermore, frequent relocations and unstable living situations in their childhood may have contributed to their need for stability, predictability, and security. The informants described that living by themselves in their own home was a great freedom, but at the same time the transition felt big and, in many cases, sudden. Therefore, several of the informants have needed help and support in the transition to their own home. This encompassed financial and practical support, as well as relational and emotional support. Good housing for these vulnerable youths is not only providing them with a physical house, but ensuring that they have the necessary knowledge, skills and social networks needed to face the challenges of adulthood. | |
