On Free Will and Moral Responsibility, A Defense of Hard Incompatibilism

Abstract

Skeptiske syn på fri vilje er stort sett ansett som uattraktive og de færreste filosofer holder det skeptiske synet at vi ikke har fri vilje. I denne oppgaven vil jeg forsvarer hard inkompatibilisme som et syn på fri vilje. Jeg vil vise at denne skeptiske posisjonen er plausibel og langt mindre uattraktiv en det mange filosofer har påstått. Dette vil jeg gjøre ved å undersøke og kritisere de mere innflytelsesrike posisjonene libertarianisme og kompatibilisme. Jeg argumenterer for at disse synene ikke er i stand til å gi et plausibelt svar på spørsmålet om hvordan vi kan sies å ha fri vilje eller å være moralsk ansvarlige. Deretter vil jeg argumentere for hvorfor hard inkompatibilisme ikke møter på de samme utfordringene som disse synene, og hvorfor jeg anser denne posisjonen som et mere plausibelt alternativ. I lys av dette vil jeg argumentere for at hard inkompatibilisme ikke er en trussel for våre interpersonelle relasjoner, for vår evne til å vurdere og ta valg, og vår oppfatning av moral og rettferdighet. Målet med disse seksjonene er å vise hvorfor hard inkompatibilisme er en mere attraktiv posisjon en det som har blitt hevdet og at å adoptere dette synet på fri vilje ikke trenger, vil jeg argumentere for, å ha uønskelige personlige og samfunnsomfatende konsekvenser.

Skeptical views on free will are broadly deemed unattractive, and only a minority of philosophers hold the skeptical position that we lack free will. In this thesis, I will defend a hard incompatibilist account of free will. I will show that this skeptical position is plausible, and far less unattractive than many philosophers have claimed. I will do so by examining and critiquing the more influential positions of libertarianism and compatibilism. I argue that these accounts are unable to provide plausible answers to the question of how we can be said to have free will and be morally responsible. Then, I will argue why hard incompatibilism does not face the same difficulties as these positions and why I consider this account a more plausible alternative. In light of these findings, I will also argue that hard incompatibilism is not a threat to our interpersonal relationships, to our deliberation or our decision-making, or to our sense of morality and justice. The goal of these sections is to showcase why hard incompatibilism is a more attractive account than has been claimed and that adopting this view of free will need not, I argue, have undesirable personal and societal consequences.