Unge bein og stemmeband

Abstract

Med bakgrunn i eit praktisk-teoretisk masterløp har eg jobba med teatergruppa Harehjerte som koreograf og co-regissør på DUS-produksjonen «KIM». Med fokus på metodar innanfor viewpoints (Borgart & Landau, 2012) og Frantic assembly (Graham & Hogget, 2009) vert det sett nærmare på korleis både ungdomsskodespelaren og det heilheitlege uttrykket blir påverka.

Prosjektet består av både videoopptak frå prøver og produksjon, intervju med ungdommane i produksjonen, samt forskarlogg. Prosjektet er dermed innanfor både eit performativt (Haseman, 2006) og eit kvalitativt paradigme, og kombinerer refleksjon i og over praksis (Dawson & Kelin, 2014; Neelands, 2005; Schön, 1991, Irwin, 2008) med gruppeintervju som går i djupna på deltakaren si eiga forståing for eiga utvikling og læring undervegs i prosessen. Overordna sett blir prosjektet sett på som ein del av ein hermeneutisk tradisjon, der forståelseshorisontar møtast (Gadamer,1989; Gilje; 2019) og saman utviklar forståinga mellom aktørane, og i prosjektet.

Teoretisk brukar oppgåva teoretikarar og praktikarar som har ulike inngangar til sitt kunstpedagogiske arbeid med bevegelse; frå Rudolf Laban og Peter Slade (Laban, 1963, Slade, 1977) via den finske pedagogen Viitala (Viitala, 1998) og den dansk-norske koreografen og pedagogen Egon Weng (Sunderland, 2014) til Gladsø et. al sitt arbeid med dramaturgiske inngangar (Gladsø et. al, 2015), professor emerita i drama og teater Vigdis Aune (Aune, 2013) og professor emerita i drama og teater Ellen Foyn Bruun og lektor i drama og teater Jorid Bakken Steigum sine perspektiv på dramapedagogrolla (Bruun & Steigum, 2023). I tillegg vil ei nærmare forståing for viewpoints og frantic sine kunstpedagogiske syn (Bogart, 2012; Graham&Hoggart, 2009), inkludert forståinga av kunstpedagogen si rolle kartleggast.

Sentrale funn i prosjektet er knytt til ungdomsskodespelaren sitt forbetra samspel i koreografiske sekvensar i førestillinga, samt i sekvensar der koreografi og tekst møtast i samspel. Det koreografiske arbeidet viser seg også å kunne forbetre forståinga av monologar der denne blir sett saman med bevegelse, fordi det symbolske laget i det poetiske rom også kan opne teksten for skodespelaren. Generelt fekk dei eit meir dynamisk uttrykk og formidler teksten på ein meir livaktig måte.

Based on a practical-theoretical master's program, I have worked with the theater group "Harehjerte" as a choreographer and co-director for the DUS production "KIM." Focusing on methods within viewpoints (Borgart & Landau, 2012) and Frantic Assembly (Graham & Hogget, 2009), we delve into how both the young actors and the overall expression are influenced.

The project includes video recordings from rehearsals and production, interviews, as well as a research log. The project falls within both a performative (Haseman, 2006) and a qualitative paradigm, combining reflection on and about practice (Dawson & Kelin, 2014; Neelands, 2005; Schön, 1991, Irwin, 2008) with interviews delving into the participants' own understanding of their development and learning throughout the process. Overall, the project is viewed as part of a hermeneutic tradition, where horizons of understanding converge (Gadamer, 1989; Gilje, 2019), developing understanding among actors and within the project.

Theoretical frameworks in the thesis incorporate theorists and practitioners with diverse approaches to their artistic-educational work involving movement; from Rudolf Laban and Peter Slade (Laban, 1963, Slade, 1977) through the Finnish educator Viitala (Viitala, 1998) and the Danish-Norwegian choreographer and educator Egon Weng (Sunderland, 2014) to Gladsø et al.'s work with dramaturgical approaches (Gladsø et. al., 2015), professor emerita in Drama and Theater Vigdis Aune (Aune, 2013) and professor emerita of Drama and Theater Ellen Foyn Bruun's and educator in Drama and Theatre Jorid Bakken Steigum perspectives on the role of drama educators (Bruun & Steigum, 2023). A closer understanding of Viewpoint and Frantic's artistic-educational perspectives (Bogart, 2012; Graham & Hoggart, 2009), including the role of the art educator, will also be explored.

Key findings in the project are related to the young actors' interactions in choreographic sequences during the performance, as well as in sequences where choreography and text interact. The choreographic work also proves to enhance understanding of monologues when combined with movement, as the symbolic layer in poetic spaces can also open the text for the actor. Overall, they achieved a more dynamic expression and conveyed the text in a more vivid manner.