Kjennetegn ved positivt avvikende samarbeidsprosesser

Abstract

Ungt utenforskap er en kompleks samfunnsutfordring som det er behov for å finne nye løsninger på. Derfor etablerte Kongsvingerregionen et prosjekt, som anvendte tilnærmingen «positive deviance» (PD). Prosjektet utforsket positivt avvikende praksiser blant involverte aktører i tilfeller der unge har lyktes med å komme i utdanning eller arbeid til tross for ulike risikofaktorer eller sårbare livssituasjoner. Positive avvik kan forstås som virkningsfulle løsninger som enkeltindivider eller grupper finner med de ressursene som er tilgjengelige. Tilnærmingen bygger på et «bottom-up»-perspektiv, der ungdommer selv, og relevante aktører rundt dem, identifiserer de positive avvikene. Basert på to caser fra prosjektet, og til sammen sju intervjuer, har et tverrfaglig forskerteam sett på hva som kan kjennetegne positivt avvikende samarbeidsprosesser. Vi har gjennomført en tematisk innholdsanalyse, inspirert av kritisk realistisk teori, for å belyse problemstillingen: Hva kan kjennetegne positivt avvikende samarbeidsprosesser ved oppfølging av unge med risiko for utenforskap, basert på erfaringer fra to konkrete caser? Resultatene viser en klar sammenheng mellom sentrale disposisjonstemaer på tvers av casene. Utnyttelse av strukturelt handlingsrom, interpersonlig helhetskompetanse og evne til å skape en kontekst for tillit synes å være avgjørende i samhandling mellom de involverte aktørene.