Hva gjør vi når personen med demens har smerter? - En deskriptiv tverrsnittstudie om ikke-medikamentell smertelindring for personer med demens på norske sykehjem
Description
Full text not available
Abstract
Bakgrunn: Demens er hovedårsaken til 80% av innleggelser på norske sykehjem og det anslås at over halvparten av personer med demens på sykehjem har smerter. Smerter kan påvirke fysisk funksjon, kognisjon, deltakelse og livskvalitet hos denne gruppen negativt. For å lindre smerter er bruken av analgetika, inkludert sterke opioider høy hos personer med demens. Dette er en utfordring fordi det brukes medikamenter som eldre kan ha både flere og sterke bivirkninger av. Anbefalinger sier at ikke-medikamentelle tiltak bør være førstevalget ved behandling av smerter hos personer med demens, men så langt vet vi lite om hvilke tiltak som brukes og hvilken effekt tiltakene har. Kunnskapen på feltet er vag, mye grunnet at personer med demens ofte ekskluderes fra studier og mange av studiene som er gjort er vanskelig å sammenligne grunnet heterogenitet og svak metodikk. Formålet med denne studien er å undersøke bruken av ikke-medikamentelle tiltak på norske sykehjem for å lindre smerter hos personer med demens og å finne en hensiktsmessig kategorisering av tiltakene. Metode: Det ble gjennomført en deskriptiv tverrsnittstudie i forbindelse med en pilotstudie i forkant av forskningsprosjektet SMUDE-RCT. 50 sykehjemsenheter i 30 ulike kommuner i Norge deltok i studien. Dataene ble analysert og sortert med utgangspunkt i kategorier for ikke-medikamentell smertebehandling beskrevet av Pölkki et al. (2001) og Gélinas et al. (2013). Disse bestod av fysiske tiltak, kognitive tiltak, emosjonell støtte, hjelp til ADL og tilrettelegging for et komfortabelt miljø. Smertekartlegging ble lagt til som en egen kategori. Resultat: Samtlige enheter brukte ikke-medikamentelle tiltak og en fjerdedel hadde formål om smertelindring. Kognitive tiltak, fysiske tiltak og emosjonell støtte ble brukt av mer enn ni av ti enheter. For å differensiere mellom tiltakene i de tre største gruppene ble de organisert i nye undergrupper. Innen disse gruppene var musikkbaserte tiltak, fysisk aktivitet, passive fysiske tiltak (f.eks. massasje) og sosiale aktiviteter mest anvendt. Konklusjon: Bruken av ikke-medikamentelle tiltak for smertelindring er utbredt på norske sykehjem og tiltakene har mye til felles med miljøterapeutiske tiltak for personer med demens. Kunnskap om effekten av ulike ikke-medikamentelle tiltak er mangelfull og det er behov for studier med høy kvalitet som inkluderer personer med demens. Smerter er ofte en barriere for deltakelse og aktivitet og trolig er det hensiktsmessig med en kombinasjon av medikamentelle og ikke-medikamentelle tiltak for å oppnå best mulig smertelindring. Denne studien kommer med et forslag til kategorisering av smertelindrende tiltak og presenteres i en dynamisk modell som kan brukes i forskning og i klinikken ved valg av tiltak for smertelindring til personer med demens. Videre bør det undersøkes hvordan smertelindring med ikke-medikamentelle tiltak kan implementeres i personsentrert omsorg for personer med demens.
Stikkord: Demens, smerter, smertebehandling, ikke-medikamentelle tiltak, personsentert omsorg, sykehjem Background: Dementia is the main reason for 80% of hospitalisations in Norwegian nursing homes and it is estimated that over half of the persons with dementia in nursing homes is suffering from pain. Pain can negatively affect physical function, cognition, participation and QoL for this group. To ease the pain, the use of analgesics, including strong opioids, is often used for people with dementia. This poses a challenge since the analgesics that are used can have several, and strong, side effects for elderly people. Recommendations say that non-pharmacological treatment should be the first choice for treatment of pain in persons with dementia, but so far, we know little of what treatments are being used and to what effect. The knowledge in this field is vague, mainly because of the exclusion of persons with dementia in studies, and many studies that have been done cannot be compared due to heterogeneity and weak methodology. The purpose of this study is to investigate the use of non-pharmacological methods in Norwegian nursing homes to ease pain in persons with dementia and to find a suitable categorization of the methods. Methodology: A descriptive cross-sectional study was conducted in conjunction with a pilot study ahead of the research project SMUDE-RCT. In total, 50 nursing home units in 30 different municipalities in Norway participated in the study. The data was analyzed and sorted based on categories for non-pharmacological treatments of pain described by Pölkki et al. (2001) and Gélinas et al.(2013). Categories were physical methods, cognitive methods, emotional support, support for ADL and provision for a comfortable environment. Pain assessment was added as its own category. Result: All of the units used non-pharmacological treatments and one-fourth had the purpose of pain relief. Cognitive methods, physical methods and emotional support were used in more than nine out of ten units. To differentiate between the methods in the three largest groups they were divided into new sub-groups. Within these sub-groups, music based interventions, physical activity(i.e. massages) and social activities were the most commonly used. Conclusion: The use of non-pharmacological treatments for pain relief is widespread in Norwegian nursing homes and the methods have a lot in common with activity based care for persons with dementia. There is a lack of knowledge about the effect of different non-pharmacological treatments and there is a need for high-quality studies that includes persons with dementia. Pain is often a barrier for participation and activity and there is probably beneficial with a combination of both pharmacological and non-pharmacological treatments to achieve the best possible pain relief. This study brings forward a suggestion for categorisation of pain relieving methods and it is presented in a dynamic model that can be used further in research and at the clinic for choosing pain relieving methods for persons with dementia. Future studies should include how pain relief using non-pharmacological methods could be implemented in person-centered care for persons with dementia.
Keywords: dementia, pain, pain management, nonpharmacological methods, person centered care