Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorLindset, Snorre
dc.contributor.authorAakhus, Bendik Vandvik
dc.contributor.authorGrøndahl, Ole Martin
dc.date.accessioned2024-07-31T17:19:50Z
dc.date.available2024-07-31T17:19:50Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.ntnu:inspera:187262946:66355896
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3143937
dc.description.abstractI denne avhandlingen undersøker vi utviklingen til enkeltaksjer fra Oslo Børs (OSEBX), sammenlignet med den risikofrie renten (NIBOR). Tidsrammen er fra januar 1980 til mars 2024, og dekker 976 unike aksjer. Vi finner at majoriteten av aksjene som er notert på Oslo Børs, genererer en levetids-avkastning som er lavere enn avkastningen på risikofrie investeringer. Videre er det mindre enn halvparten av de børsnoterte aksjene som genererer en levetidsavkastning større enn null. De mindre selskapene genererer den høyeste gjennomsnittlige avkastningen og har den største positive skjevheten i fordelingen, noe som støtter konseptet om en "small-firm effect". Vi finner også at netto verdiskaping i hovedsak er konsolidert til et fåtall selskaper. Topp 2\% av selskapene som skaper mest formue, leverer en nettogevinst som tilsvarer hele gevinsten til Oslo Børs siden 1980, noe som betyr at de resterende 98\% av selskapene, samlet sett genererer en formue tilsvarende den risikofrie renten. Når vi øker antall aksjer og tidshorisonten i en verdivektet portefølje, finner vi at antall avkastninger som slår den risikofrie renten øker. Porteføljer bestående av førti tilfeldig valgte aksjer (hver måned), med en livslang (44 år) kjøp-og-hold-strategi, gjør det bedre enn den risikofrie renten tre av fire ganger. Til sammenligning oppnår porteføljer, bestående av enkeltaksjer med samme tidshorisont, høyere avkastning enn den risikofrie renten kun én av fem ganger. Den sterke utviklingen i aksjemarkedet som helhet, sammenlignet med den relativt svake utviklingen i enkeltaksjer, understreker betydningen av skjevhet og sammensatt avkastning.
dc.description.abstractIn this thesis, we examine the performance of individual stocks from the Oslo stock exchange (OSEBX) in comparison to the risk-free interest rate (NIBOR). The timeframe is from January 1980 to March 2024, covering 976 unique stocks. We find that the majority of stocks listed on the Oslo stock exchange generate lifetime buy-and-hold returns lower than the lifetime return of risk-free investments. Furthermore, less than half of stocks listed generate lifetime buy-and-hold returns greater than zero. The smaller companies generate the highest mean return and have the highest positive skew of distribution, supporting the concept of a small-firm effect. We also find that the net wealth creation is mainly consolidated to a few companies. The top 2\% wealth creating companies deliver the net gain equal to the entire Oslo stock market since 1980, meaning the bottom 98\% collectively generate wealth equal to the risk-free interest rates. As we increase the number of stocks and time horizon, in a value-weighted portfolio, we find that their performance improves compared to the risk-free interest rate. Portfolios consisting of forty randomly picked stocks (each month), with a lifetime (44 years) buy-and-hold strategy, outperform the risk-free interest rate three out of four times. Comparatively, single stock portfolios with the same time horizon, outperform the risk-free rate only one out of five times. The high performance of the stock market as a whole, compared to the relatively poor performance of individual stocks, underline the importance of skewness and compounding returns.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleDo Norwegian Stocks Outperform the Risk-Free Rate?
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel