Møter med motstand - en kvalitativ studie av kommunalt ansattes erfaringer og refleksjoner i psykisk helsetjeneste

Abstract

Sammendrag

Tema for denne masteroppgaven er hvordan ansatte i kommunal psykisk helsetjeneste opplever møter med brukere av tjenesten som viser motstand til å ta imot hjelp. For å utforske dette er det gjennomført kvalitative, semistrukturerte intervju av syv ansatte fra fire kommuner i Trøndelag. Samtlige av disse hadde minimum ett års erfaring innenfor aktuell tjeneste. Perspektiver som innebærer tvang, er utelatt fra studien.

Studien har et fenomenologisk-hermeneutisk utgangspunkt og er metodisk gjennomført ved hjelp av Aksel Tjoras «Stegvis-deduktive induktive» metode. Denne prosessen har munnet ut i fire hovedfunn. Disse er sett i lys av teori om bakkebyråkrati, rasjonalitetsteori og teorien om metodologisk individualisme.

Analysen indikerer at de ansatte synes arbeid med motstand er utfordrende å forstå og håndtere i praksis. Det fremkommer at de ikke hadde tilgang på konkrete verktøy eller metoder for å møte motstand, utover generelle ferdigheter i psykisk helsearbeid. Frivillighet og autonomi var ansett som vesentlig for å oppnå effektive hjelpeprosesser. Overfor brukere som ikke ønsket hjelp, var de ansatte bevisst på å være ydmyk for deres rett til å ta egne valg i eget liv. Gjennom sine vurderinger balanserte informantene respekt for brukerens autonomi og egen plikt til å tilpasse hjelpen slik at også motvillige brukere kunne nyttiggjøre seg den. I tilfeller hvor de ikke lyktes med å redusere brukerens motstand, opplevde de ansatte det som legitimt å heller prioritere brukere som var motivert for endring. Avslutningsvis viser analysen at de ansatte blir påvirket av å stå i relasjoner som preges av motstand og avvisning. Relasjoner preget av blant annet avvisning kan på sikt påvirke hjelperes evne til empati, som igjen kan bidra til å øke motstand i relasjonen mellom bruker og hjelper.

Nøkkelord: motstand, motvillighet, kommunal psykisk helsetjeneste.

Abstract

The topic of this master's thesis is how employees in the community mental health service experience encounters with users of the service who show resistance to accept help. To explore this, qualitative, semi-structured interviews were conducted with seven employees from four communities in Trøndelag, Norway. All of these had at least one year's experience in the relevant service. Coercive perspectives have been omitted from the study.

The study has a phenomenological-hermeneutic starting point and was methodologically conducted using Aksel Tjora's «stepwise-deductive-inductive» method. Through analysis four main findings has been identified. These are seen in the light of the theory of Streeet-level bureaucracy, rationality theory and methodological individualism theory.

The analysis indicates that employees find work with resistance challenging to understand and handle in every day practice. It appears that they did not have access to specific tools or methods to counter resistance, beyond general skills in mental health care. Voluntariness and autonomy were considered essential to achieving effective help. When seervice users did not want help, the employees were conscious of being humble about their right to make their own decisions regarding their own lives. Through their assessments, the informants balanced respect for the user's autonomy and their own duty to adapt the help so that reluctant users could also benefit from it. In cases where they did not succeed in reducing the user's resistance, the employees felt it was legitimate to prioritise other service users who were motivated for change. Finally, the analysis shows that employees are influenced by being in relationships characterised by resistance and rejection. Relationships characterised by rejection, among other things, can in the long term affect helpers' ability to empathize, which in turn can help increase resistance in the relationship between user and helper.

Keywords: resistance, reluctance, community mental health services.